Nå som bloggen er ferdigstilit og refleksjonsnotat omkring forum/blogginnlegg er levert føler jeg det er på sin plass med en oppsummering på bakgrunn av det siste halve året.
Temaene vi har vært i gjennom er altså sosial web, tenkeverktøy, sammensatte tekster, IKT og TPO, barn og unges digitale arena og informasjonskompetanse.
Jeg føler jeg som lærer har lært utrolig mye av dette studiet, og i mye større grad enn før klarer å ha fokus på de viktige momentene og bruke programmer og verktøy i undervisningssammenheng som gir merverdi i læringsprosessen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg allerede før jeg startet med dette studiet følte meg som en av de som lå langt frem i forhold til bruk av IKT på min skole, men dette studiet har vist meg at det er utrolig mye å hente og at det finnes mange muligheter man aldri har vært klar over....
Gjennom dette siste halve året har jeg først og fremst blitt presentert for, og tatt i bruk verktøy og programmer som for meg var ukjente før jeg begynte på dette studiet, men som jeg i dag bruker og kommer til å fortsette å bruke sammen med elevene.
Wikispaces og Mindomo er verktøy som jeg allerede har benyttet meg av i undervisningen i engelsk fordypning på 8. trinn. Netvibes var også et ukjent verktøy for meg, men som jeg nå helt klart ser nytten av og ønsker å ta i bruk for alvor neste skoleår. Videre er Glogster også noe som ser spennende ut uten at jeg har fått prøvd det ut selv i nevneverdig grad.
Leksjonen om informasjonskompetanse synes jeg også var veldig viktig, og jeg skal ærlig innrømme at jeg selv måtte tenke over hvor bevisst jeg selv har vært på dette når internett brukes i skolesammenheng. Jeg er ikke i tvil om at jeg selv, og sikkert mange andre lærere, har mye å hente på dette området - og for meg kommer det å klare å utvikle elevenes informasjonskompetanse til stå veldig sentralt for meg når man jobber med digitaler medier. Jeg opplever at elevene har særdeles mye å hente her, og tror også vi lærere må være bevisste på hvilke startegier vi selv bruker og at vi legger vekt på utvikling av denne kompetansen hos elevene.
Så tror jeg det sentrale spørsmålet her er om vi som studenter nå klarer å gå tilbake til vår skole og våre kolleger og påvirke disse og inspirere disse til også å ta i bruk disse digitale verktøyene i undervisningen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg er veldig inspirert og klar til å ha et solid fokus på dette, men føler meg også ganske overbevist om at mange av kollegene ikke vil være like begeistret og klare til å ta i bruk disse verktøyene. Som nevnt tidligere tror jeg mye av denne skepsisen skyldes at man selv er noe usikker på sine egne digitale feridgheter, og dermed ikke tør å prøve. Et annet moment knyttet til denne skepsisen tor jeg også skyldes at mange ikke vet hvilke muligheter som finnes der ute og hvilken merverdi bruk av disse programmene og verktøyene gir. Her må vi gå foran og inspirere og vise våre kolleger!
Men for min del er det ingen tvil; bruk av digitale verktøy/programmer og et ordentlig fokus på utvikling av elevenes informasjonskompetanse skal være viktig fokusområder i årene som kommer!
Dette er et studie jeg selv har lært veldig mye av, og blitt veldig bevisst på sentrale momenter knyttet til digitale medier i læring som jeg tar med tibake i hverdagen som lærer.
søndag 25. april 2010
Sammensatte tekster
Sammensatte tekster kalles også multimodale tekster, og er tekster hvor ren tekst kombineres med lyd, bilde, film eller flere av disse.
Harboe (2008) bruker begrepet digital skriving om det samme temaet. Han presenterer videre flere ulike verktøy som egner seg til dette. Eksempler på slike verktøy er:
Harboe (2008) bruker begrepet digital skriving om det samme temaet. Han presenterer videre flere ulike verktøy som egner seg til dette. Eksempler på slike verktøy er:
De aller fleste av disse er ikke verktøy som i seg selv kan produsere digitale tekster, men som brukes i prosessen for å skape en slik tekst. Unntaket i forhold til dette punktet er Google dokumenter. De aller fleste av disse verktøyene er nettbaserte og krever ingen installasjon før bruk.
Tar vi en nærmere titt på Google dokumenter oppsummerer Harboe (s. 36-37) hvilket pedagogiske potensiale dette har:
- Elevene har tilgang på det samme dokumentet uansett hvor de sitter, så lenge maskinen er på nett.
- Elever kan skrive sammen i det samme dokumentet. Skrivingen blir en kollektiv prosess.
- En kan sette inn lenker og bilder, og lage det som i læreplanen heter "sammensatte tekster".
- En kan med få tastetrykk "publisere teksten" på internett. Teksten får en annen offentlighet enn om teksten er noe vi "skriver for læreren".
- Google dokumenter innbyr til samskriving med elever i forbindelse med internasjonale prosjekter. En kan lage "nettdagbøker", felles bokanalyser, og så videre, og så videre. Elever kan skrive sammen i grupper og publisere resultatet som websider.
Vi benyttet jo selv Google dokumenter til samskriving på første mappeoppgave i høst, og jeg synes det var en ålreit måte å jobbe på, og ser helt klart at dette kan være et nyttig verktøy når elevene skal jobbe med sammensatte tekster. Det å ha et dokument som "alltid" er tilgjengelig og flere kan jobbe med samtidig er en styrke når flere skal jobbe med samme tekst.
Programmer som kan være aktuelle når det kommer til å produsere sammensatte tekster, som vi har sett nærmere på i leksjonen "sammensatte tekster" er:
Jeg har ikke prøvd alle disse programmene selv, men har lest om dem og sett eksmepler på bruk av dem. Jeg synes dette ser ut som spennende programmer og ser potensiale i bruk av disse i undervisningssammenheng. At elevene også vil oppleve bruk av slik programmer som spennende føler jeg meg ganske opverbevist om med bakgrunn i de reaksjoner jeg har fått ved bruk av digitale verktøy i undervisningen.
Glogster er det av disse programmene jeg har sett nærmest på og hvor jeg også har registrert meg som bruker. Jeg hadde planer om å komme i gang med dette og forsøke å bruke det i undervisningen, men på grunn av et par uforutsette hendelser ble det ikke noe av denne gangen. Men dette er et program jeg helt klart ønsker å bruke, og kommer til å benytte meg av i løpet av neste skoleår.
Glogster er et program som gjør det mulig å lage veggaviser på en helt ny måte. De fleste elever og lærere har nok vært borti den tradisjonelle veggavisen som henges på veggen i klasserommet (og mange benytter seg nok av denne fortsatt). Ved bruk av dette programmet kan man altså blåse nytt liv i de gamle veggavisene ved å kombinere tekst, bilde, lyd og film. Dette programmet har nå også blitt tilpasset til bruk til utdanning på den måten at du som lærer kan registrere deg som bruker og få brukernavn og passord til dine elever.
I dette programmet har man altså mulighet til å lage sammensatte tekster ved å inkludere både tekst, lyd og bilde. Det at man også kan knytte sammen flere av verktøyene vi har sett nærmere på i dette studiet ser jeg på som veldig spennende. Lager man sammensatte tekster i Glogster kan man for eksempel laste opp disse i wikispaces. På denne måten kan man samle alle veggavisene som lagres i Glogster på sin egen felles side. Et eksempel påslik bruk kan du se her: http://greetingsfromtheworld.wikispaces.com/
--------------------------------------------------------------
Harboe, L. (2008) norskoka.no. Digitale verktøy i norskfaget. Oslo: Universitetsforlaget
Elektroniske tankekart
Gjennom leskjonen "Tenkevertøy 1", med fokus på elektroniske tankekart, opplevde jeg igjen å få gode tips til bruk i undervisningssammenheng.
Tankekart opplever jeg jo ote at benyttes i undervisningen, både i gjennomgang felles for klassen og når elevene selv bruker det i forbindelse med nye temaer og oppgaver. Men jeg personlig har ennå ikke sett noen, verken elever eller lærere bruke elektroniske tankekart, så akkurat på dette området er jeg helt overbevist om at det er mye å hente for noen og enhver.
Igjen, som i mange andre temaer og med mange andre verktøy og programmer som vi har blitt presentert for i dette studiet, tror jeg at mange lærere ikke en gang vet at disse elektroniske alternativene finnes. Når det er sagt så føler jeg meg også desverre ganske overbevist om at mange av dagens lærere ville vært skeptiske til slike alternativer og fortsatt på den "gamle og trygge" måten.
Men jeg personlig har nå tatt det i bruk og skal sørge for å både bruke slike elektroniske tankekart og forsøke å inspirere mange av mine kollegaer til å gjøre det samme i tiden som kommer.
Verktøyet vi først og fremst har sett nærmere på i denne leksjonen er Mindomo. Dette er et nettbasert verktøy hvor man kan lage og lagre elektroniske tankekart.
Som nevnt i leksjonen er tankekart langt i fra noe nytt i skolesammenheng, og har vært benyttet i hvert fall i 50 år. Og spørsmålet en del lærere da nok vil stille seg er: Hva gjør disse elektroniske tankekartene bedre enn de tradisjonelle i papirform?
Og da er det jo viktig å først og fremst presisere man ikke bruker IKT generelt, og slike verktøy spesielt, kun fordi de er nye. Man ønsker å benytte seg av dette fordi man opplever at det gir en merverdi i å bruke dem.
For det første er det ingen tvil om at disse elektroniske tankekartene gir større muligheter til gjenbruk og flerbruk enn de tradisjonelle tankekartene i papirformat. Videre blir det i denne leksjonen vist til resultatet av en idemyldring blant lokalstudenetene på DKL-studiet omkring temaet fordeler og ulemper ved digitale tankekart.
Fordelene som ble nevnt ved bruk av digitale tankekart var:
Tankekart opplever jeg jo ote at benyttes i undervisningen, både i gjennomgang felles for klassen og når elevene selv bruker det i forbindelse med nye temaer og oppgaver. Men jeg personlig har ennå ikke sett noen, verken elever eller lærere bruke elektroniske tankekart, så akkurat på dette området er jeg helt overbevist om at det er mye å hente for noen og enhver.
Igjen, som i mange andre temaer og med mange andre verktøy og programmer som vi har blitt presentert for i dette studiet, tror jeg at mange lærere ikke en gang vet at disse elektroniske alternativene finnes. Når det er sagt så føler jeg meg også desverre ganske overbevist om at mange av dagens lærere ville vært skeptiske til slike alternativer og fortsatt på den "gamle og trygge" måten.
Men jeg personlig har nå tatt det i bruk og skal sørge for å både bruke slike elektroniske tankekart og forsøke å inspirere mange av mine kollegaer til å gjøre det samme i tiden som kommer.
Verktøyet vi først og fremst har sett nærmere på i denne leksjonen er Mindomo. Dette er et nettbasert verktøy hvor man kan lage og lagre elektroniske tankekart.
Som nevnt i leksjonen er tankekart langt i fra noe nytt i skolesammenheng, og har vært benyttet i hvert fall i 50 år. Og spørsmålet en del lærere da nok vil stille seg er: Hva gjør disse elektroniske tankekartene bedre enn de tradisjonelle i papirform?
Og da er det jo viktig å først og fremst presisere man ikke bruker IKT generelt, og slike verktøy spesielt, kun fordi de er nye. Man ønsker å benytte seg av dette fordi man opplever at det gir en merverdi i å bruke dem.
For det første er det ingen tvil om at disse elektroniske tankekartene gir større muligheter til gjenbruk og flerbruk enn de tradisjonelle tankekartene i papirformat. Videre blir det i denne leksjonen vist til resultatet av en idemyldring blant lokalstudenetene på DKL-studiet omkring temaet fordeler og ulemper ved digitale tankekart.
Fordelene som ble nevnt ved bruk av digitale tankekart var:
- Håndskrift ikke et tema
- Lettere å strukturere
- Lettere å redigere
- Lettere å dele
- Lettere å samarbeide
- Sparer regnskogen
- Lettere å arkivere/gjenfinne
Ulempene ved slik bruk var:
- Må kunne grensesnittet
- Må ha tilgjengelig infrastruktur
- Mer krevende å initiere bruk
På bakgrunn av dette som nevnes her er det i mine øyne ingen grunn til å ikke kunne ta i bruk dette i undervisningen. Men som i de fleste andre temaer her er mitt inntrykk at man møter veldig mange positive elever når det er snakk om å benytte seg av slike verktøy, mens man møter mange skeptiske lærere. Og netopp det å endre lærernes holdning til slike verktøy tror jeg er den store utfordringen for å kunne se dette i bruk i mange klasser...
Videre nevner leksjonen følgende bruksområder for elektroniske tankekart:
- Ta notat
- Visualisering/forklaring
- Idemyldring (brainstorming)
- Utredning/utforskning/kunnskapsbygging
- Tekstskaping
- Kognitiv støtte (i ulike prosesser)
Som nevnt har jeg i løpet av våren tatt i bruk slike elektroniske tankekart i min egen undervisning. Igjen har jeg benyttet dette i engelsk fordypning på 8. trinn. I denne sammenhengen brukt vi det elektroniske tankekartet til en idemyldring i forkant av oppstart på temaet "Great Britain". Elevene ble spurt om hva de tenkte når de hørte Great Britian eller Storbritannia og jeg førte opp dette på tankekartet i Mindomo. Tankekartet vi da lagde sammen ble seende slik ut:
Vi har ikke jobbet mer med dette i løpet av den perioden elevene har jobbet individuelt og i grupper med vår egen wiki, men skal ta opp igjen dette tankekartet og utvide med det nye vi har lært etter at vi nå har jobbet oss ferdig med gruppearbeidet. Jeg tror dette gir en god læring for elevene ved først å ha en idemyldring å lage et tankekart, deretter jobbe med temaet over en periode, og til slutt utvide det opprinnelige tankekartet med ny informasjon man har fått ved å jobbe med temaet.
Et annet alternativt program når det gjelder elektroniske tankekart er Freemind. Dette er et program som er gratis, men som ikke er nettbaser og dermed må lastes ned og installeres på de maskiner det skal brukes. For mer info og nedlasting av dette programmet se følgende link: http://freemind.sourceforge.net/wiki/index.php/Main_Page
lørdag 24. april 2010
Netvibes
Under leksjonene om informasjonskompetanse ble vi kjent med verktøyet Netvibes. Dette var et verktøy jeg verken har brukt eller sett før, men etter å ha jobbet med det i forbindelse med dette studiet kan jeg si at dette er noe jeg kommer til å benytte videre. Netvibes er et web 2.0 verktøy som du finner på http://www.netvibes.no/, og som hjelper deg med å samle og organisere RSS-strømmer og annet innhold fra internett.
Netvibes er altså et verktøy som gjør det mulig å samle både RSS-strømmer fra bestemte nettsteder og linker til andre relevante sider i et informasjonsnav. Dette er en mulighet jeg kommer til å ta i bruk i undervisningen hvor jeg som lærer kan bruke dette verktøyet til å legge ut de kildene jeg mener det er viktig at elevene har lettere tilgang til.
Jeg ser også for meg at ulike klasser via dette verktøyet kan lage sine egne åpne informasjonsnav, med en ny fane for hvert fag, hvor lærerne legger ut relevante RSS-strømmer og/eller linker til nettsteder og læringsressurser som er av betydning knyttet til temaene det til enhver tid jobbes med. Klarer man å samle dette i et felles informasjonsnav vil det være enkelt for elevene å ha ett sted å forholde seg til hvor man får tilgang til relevant stoff i alle fag.
Det å skape en forståelse av hva RSS er og hvordan det fungerer vil også være viktig i vårt møte med elevene i forhold til å utvikle deres informasjonskompetanse. En slik åpen Netvibes som elevene får tilgang til, vil forhåpentligvis være med å gi dem tips om alternative kilder og steder å søke etter informasjon, samtidig som det viser dem at et slikt åpent informasjonsnav vil spare dem for tid når det kommer til informasjonssøk.
Til slutt skal det sies at det finnes flere tilsvarende programmer som Netvibes tilgjengelig. Jeg har ikke benyttet meg av noen av disse andre, men noen alternative RSS-lesere er:
Netvibes er altså et verktøy som gjør det mulig å samle både RSS-strømmer fra bestemte nettsteder og linker til andre relevante sider i et informasjonsnav. Dette er en mulighet jeg kommer til å ta i bruk i undervisningen hvor jeg som lærer kan bruke dette verktøyet til å legge ut de kildene jeg mener det er viktig at elevene har lettere tilgang til.
Jeg ser også for meg at ulike klasser via dette verktøyet kan lage sine egne åpne informasjonsnav, med en ny fane for hvert fag, hvor lærerne legger ut relevante RSS-strømmer og/eller linker til nettsteder og læringsressurser som er av betydning knyttet til temaene det til enhver tid jobbes med. Klarer man å samle dette i et felles informasjonsnav vil det være enkelt for elevene å ha ett sted å forholde seg til hvor man får tilgang til relevant stoff i alle fag.
Det å skape en forståelse av hva RSS er og hvordan det fungerer vil også være viktig i vårt møte med elevene i forhold til å utvikle deres informasjonskompetanse. En slik åpen Netvibes som elevene får tilgang til, vil forhåpentligvis være med å gi dem tips om alternative kilder og steder å søke etter informasjon, samtidig som det viser dem at et slikt åpent informasjonsnav vil spare dem for tid når det kommer til informasjonssøk.
Til slutt skal det sies at det finnes flere tilsvarende programmer som Netvibes tilgjengelig. Jeg har ikke benyttet meg av noen av disse andre, men noen alternative RSS-lesere er:
torsdag 22. april 2010
IKT som verktøy i tilpasset opplæring
Tilpasset opplæring er et begrep som handler om at den enkelte skole skal tilpasse opplæringen til evner og forutsetninger hos den enkelte elev. Dette kan være å ta i bruk ulike metoder og måter og organsiere på for å nå ett bestemt mål; nemlig det at eleven(e) det gjelder skal oppnå grunnleggende ferdigheter og nå kompetansemålene som er satt. Samtidig er det slik at ikke alle nødvendigvis har en felles forståelse av hva begrepet tilpasset opplæring innebærer.
TPO-modellen (Strandkleiv, 2004), en modell for tilpasset opplæring, kan brukes til å klargjøre og forklare fenomenet tilpasset opplæring noe bedre.
Modellene viser viktigheten av motivasjon (både hos lærere og elever), man må oppleve å få oppgaver i riktig vanskegrad, altså oppgaver som står i stil med evner og forutsetninger.
Elevforutsetningene, undervisningen, lærerforutsetningene, skolekulturen, læringsutbyttet, motivasjonen og hjemmekulturen nevnes som forhold som vil være med å påvirke mulighetene til å realisere en godt tilpasset opplæring.
Når det kommer til min egen erfaring med bruk av IKT som verktøy i tilpasset opplæring begrenser den seg stort sett til faget matematikk.
På bakgrunn av mine opplevelser fungerer IKT fint som en terping på bestemte temaer, for eksempel de fire regneartene. Min erfaring tilsier at elevene oppfatter dette som mer motiverende og spennende enn den tradisjonelle undervisningen. Så er det jo et viktig poeng at det i seg selv ikke er grunnen til å bruke IKT, men at elevene selvfølgelig har en faglig utvikling ved bruk av IKT. I de tilfellene jeg har sett, føler jeg at mange som ikke liker og ikke får til matte med tradisjonell undervisning viser ferdigheter og fremgang ved bruk av digitale hjelpemidler.
Jeg opplever at de elevene dette gjelder føler seg tryggere i bruk av data enn de føler seg i den læringssituasjonen de er vant til. En annen fordel som gjelder i disse tilfellene, er at man ved bruk av IKT og digitale hjelpemidler kan få en respons med en gang på det man har gjort i form av om det er rett eller galt. Dette oppleves som positivt for disse elevene, og er en situasjon de ikke opplever i vanlig undervisning. De fleste av disse føler seg så usikre på det de gjør at de ønsker en tilbakemelding/respons på det de har gjort før de jobber videre. En slik respons vil de få ved bruk av digitale læringsmidler.
Ulike spillvarianter med fokus på terping på for eksempel de fire regneartene er ofte laget som spillvarianter hvor elevene får en respons i form av en poengsum på det de har gjort. Dette oppleves som spennende, og gjør at mange har lyst til å prøve igjen. De ulike lærebøkene har også etter hvert gode nettsider med spennende og gode aktiviteter. Bruker man disse har man mulighetene til å hele tiden jobbe med samme tema og kapittel som resten av klassen, men man gjør digitale oppgaver, ofte med valg av vanskelighetsgrad, og hvor elevene får den responsen de ønsker etter hvert som de jobber.
Her kommer et par eksempler på sider som kan være aktuelle i denne sammenhengen:
http://www.matematikk.org/
Denne siden inneholder blant annet aktiviteten "regneregn" hvor elevene øver på hoderegning, og kan velge både vanskelighetsgrad og hva slags regnearter de ønsker å teste. Her finnes det mange ulike spillvarianter som gir elevene god trening i ulike matematiske temaer. Aktivitetene her gir deg ogsp veldig gode muligheter til å velge ulike vanskelighetsgrader og hvilke temaer man ønsker fokus på.
http://www.lokus123.no/?marketplaceId=123&languageId=1&siteNodeId=2077361
Dette er siden tilknyttet læreverket "Sirkel", som er det vi benytter i matematikk på 8. trinn. Vi har benyttet oss av disse sidene ved tilpasset opplæring i år og det har fungert veldig godt. Siden er delt inn i de samme kapitler som boka er og på denne måten er det enkelt å følge de samme temaene. Alle temaer er også nivådelt (startpunkt 1, 2 og 3) når det kommer til oppgaver, noe som også gjør det lettere å treffe med riktige oppgaver.
TPO-modellen (Strandkleiv, 2004), en modell for tilpasset opplæring, kan brukes til å klargjøre og forklare fenomenet tilpasset opplæring noe bedre.
Modellene viser viktigheten av motivasjon (både hos lærere og elever), man må oppleve å få oppgaver i riktig vanskegrad, altså oppgaver som står i stil med evner og forutsetninger.Elevforutsetningene, undervisningen, lærerforutsetningene, skolekulturen, læringsutbyttet, motivasjonen og hjemmekulturen nevnes som forhold som vil være med å påvirke mulighetene til å realisere en godt tilpasset opplæring.
Når det kommer til min egen erfaring med bruk av IKT som verktøy i tilpasset opplæring begrenser den seg stort sett til faget matematikk.
På bakgrunn av mine opplevelser fungerer IKT fint som en terping på bestemte temaer, for eksempel de fire regneartene. Min erfaring tilsier at elevene oppfatter dette som mer motiverende og spennende enn den tradisjonelle undervisningen. Så er det jo et viktig poeng at det i seg selv ikke er grunnen til å bruke IKT, men at elevene selvfølgelig har en faglig utvikling ved bruk av IKT. I de tilfellene jeg har sett, føler jeg at mange som ikke liker og ikke får til matte med tradisjonell undervisning viser ferdigheter og fremgang ved bruk av digitale hjelpemidler.
Jeg opplever at de elevene dette gjelder føler seg tryggere i bruk av data enn de føler seg i den læringssituasjonen de er vant til. En annen fordel som gjelder i disse tilfellene, er at man ved bruk av IKT og digitale hjelpemidler kan få en respons med en gang på det man har gjort i form av om det er rett eller galt. Dette oppleves som positivt for disse elevene, og er en situasjon de ikke opplever i vanlig undervisning. De fleste av disse føler seg så usikre på det de gjør at de ønsker en tilbakemelding/respons på det de har gjort før de jobber videre. En slik respons vil de få ved bruk av digitale læringsmidler.
Ulike spillvarianter med fokus på terping på for eksempel de fire regneartene er ofte laget som spillvarianter hvor elevene får en respons i form av en poengsum på det de har gjort. Dette oppleves som spennende, og gjør at mange har lyst til å prøve igjen. De ulike lærebøkene har også etter hvert gode nettsider med spennende og gode aktiviteter. Bruker man disse har man mulighetene til å hele tiden jobbe med samme tema og kapittel som resten av klassen, men man gjør digitale oppgaver, ofte med valg av vanskelighetsgrad, og hvor elevene får den responsen de ønsker etter hvert som de jobber.
Her kommer et par eksempler på sider som kan være aktuelle i denne sammenhengen:
http://www.matematikk.org/
Denne siden inneholder blant annet aktiviteten "regneregn" hvor elevene øver på hoderegning, og kan velge både vanskelighetsgrad og hva slags regnearter de ønsker å teste. Her finnes det mange ulike spillvarianter som gir elevene god trening i ulike matematiske temaer. Aktivitetene her gir deg ogsp veldig gode muligheter til å velge ulike vanskelighetsgrader og hvilke temaer man ønsker fokus på.
http://www.lokus123.no/?marketplaceId=123&languageId=1&siteNodeId=2077361
Dette er siden tilknyttet læreverket "Sirkel", som er det vi benytter i matematikk på 8. trinn. Vi har benyttet oss av disse sidene ved tilpasset opplæring i år og det har fungert veldig godt. Siden er delt inn i de samme kapitler som boka er og på denne måten er det enkelt å følge de samme temaene. Alle temaer er også nivådelt (startpunkt 1, 2 og 3) når det kommer til oppgaver, noe som også gjør det lettere å treffe med riktige oppgaver.
http://www.gruble.net/matte/
Også her finner du mange oppgaver som kan benyttes i tilpasset opplæring.
tirsdag 20. april 2010
Min erfaring med bruk av Wikspaces i undervisningen
Som lærer i engelsk fordypning på 8. trinn har jeg nå benyttet Wikispaces i undervisningen de siste ukene. Jeg har ikke benyttet meg av Wikispaces før jeg kom i kontakt med det via dette studiet og leksjonen "Sosial web 2". Jeg har selvfølgelig, som de fleste andre, brukt Wikipedia fra før og kjenner jo til koneptet, men synes det så veldig spennende ut å kunne lage sin egen wiki. Derfor prøvde jeg meg litt fram for å bli kjent med mulighetene før jeg selv tok det i bruk.
Da vi et par uker senere skulle i gang med temaet "Great Britian" i engelsk fordypning, bestemte jeg meg for at jeg skulle prøve ut dette i praksis, og vi lagde vår egen wiki hvor elevene skrev, og publiserte tekster om gitte temaer. Vi hadde noen timer hvor elevene fikk utdelt temaer de skulle finne informasjon og skrive om og andre timer hvor elevene selv fikk velge temaer som var relatert til "Great Briatin". Timene organiserte vi da slik at elevene jobbet individuelt med sin tekst og publiserte deretter denne på vår felles wiki. Videre byttet elevene temaer og de var da inne og leste over, rettet og la til informasjon de mente var relavent til den aktuelle teksten.
Underveis i arbeidet med dette temaet og når vi mot slutten av perioden skulle jobbe med et gruppearbeid med ulike temaer brukte vi denne wikien som vår base for å slå opp og finne informasjon om mange temaer knyttet til Storbritania.
Før vi begynte med selve jobbingen brukte vo noe tid i første time til en gjennomgang av wikien, hvordan den fungerer, og hvordan man publuiserer og endrer innlegg. Noen av elevene var litt usikre i starten, men etter at de hadde publisert sitt første innlegg gikk dette veldig greit. Det at wikien er såpass enkel å bruke er helt klart en fordel, og elevene opplevde dette som spennende så fort vi komme i gang med jobbingen.
Jeg opplever elevene helt klart som både interesserte og motiverte i forhold til å jobbe på en slik måte. Jeg fikk også kommentarer på at de opplever det som positivt at de sammen kan lage tekster knyttet til tema og dra nytte av hverandre på denne måten, ved å få en felles tekstbase hvor ikke alle behøver å skrive om samme tema. Det at de også har tilgang på en slik felles base både hjemme og på skolen ble også trukket frem som positivt.
Vår wiki ligger tilgjengelig kun for meg og elevene, så noen egen link dit er det lite vits i, men legger inn et par bilder her:
Når vi nå avsluttet dette temaet i går med elevenes muntlig fremføringer i grupper må jeg si meg fornøyd med perioden vi har vært i gjennom og som sagt så er tilbakemeldingen fra elevene gode i forhold til denne måten å jobbe på. Denne basen med tekster skal vi nå bruke opp igjen ved senere anledninger som oppslagsverk og også utvikle ytterligere neste skoleår.
Når alt dette er sagt, og etter at vi nå på dette studiet har vært i gjennom leksjonene om informasjonskompetanse, er det ingen tvil om at et fokus på å uttvikle denne hos elevene er viktig, og nærmest en forutsetning for å kunne bruke wiki på en effektiv måte i undervisningen. Gjennom slik jobbing over flere uker har det blitt enda tydeligere for meg at elevene har langt fram med tanke på å utvikle gode søkestrategier og være mer bevisste og kritiske i forhold til de kilder de finner.
Da vi et par uker senere skulle i gang med temaet "Great Britian" i engelsk fordypning, bestemte jeg meg for at jeg skulle prøve ut dette i praksis, og vi lagde vår egen wiki hvor elevene skrev, og publiserte tekster om gitte temaer. Vi hadde noen timer hvor elevene fikk utdelt temaer de skulle finne informasjon og skrive om og andre timer hvor elevene selv fikk velge temaer som var relatert til "Great Briatin". Timene organiserte vi da slik at elevene jobbet individuelt med sin tekst og publiserte deretter denne på vår felles wiki. Videre byttet elevene temaer og de var da inne og leste over, rettet og la til informasjon de mente var relavent til den aktuelle teksten.
Underveis i arbeidet med dette temaet og når vi mot slutten av perioden skulle jobbe med et gruppearbeid med ulike temaer brukte vi denne wikien som vår base for å slå opp og finne informasjon om mange temaer knyttet til Storbritania.
Før vi begynte med selve jobbingen brukte vo noe tid i første time til en gjennomgang av wikien, hvordan den fungerer, og hvordan man publuiserer og endrer innlegg. Noen av elevene var litt usikre i starten, men etter at de hadde publisert sitt første innlegg gikk dette veldig greit. Det at wikien er såpass enkel å bruke er helt klart en fordel, og elevene opplevde dette som spennende så fort vi komme i gang med jobbingen.
Jeg opplever elevene helt klart som både interesserte og motiverte i forhold til å jobbe på en slik måte. Jeg fikk også kommentarer på at de opplever det som positivt at de sammen kan lage tekster knyttet til tema og dra nytte av hverandre på denne måten, ved å få en felles tekstbase hvor ikke alle behøver å skrive om samme tema. Det at de også har tilgang på en slik felles base både hjemme og på skolen ble også trukket frem som positivt.
Vår wiki ligger tilgjengelig kun for meg og elevene, så noen egen link dit er det lite vits i, men legger inn et par bilder her:
Når vi nå avsluttet dette temaet i går med elevenes muntlig fremføringer i grupper må jeg si meg fornøyd med perioden vi har vært i gjennom og som sagt så er tilbakemeldingen fra elevene gode i forhold til denne måten å jobbe på. Denne basen med tekster skal vi nå bruke opp igjen ved senere anledninger som oppslagsverk og også utvikle ytterligere neste skoleår.
Når alt dette er sagt, og etter at vi nå på dette studiet har vært i gjennom leksjonene om informasjonskompetanse, er det ingen tvil om at et fokus på å uttvikle denne hos elevene er viktig, og nærmest en forutsetning for å kunne bruke wiki på en effektiv måte i undervisningen. Gjennom slik jobbing over flere uker har det blitt enda tydeligere for meg at elevene har langt fram med tanke på å utvikle gode søkestrategier og være mer bevisste og kritiske i forhold til de kilder de finner.
Google sites
I forbindelse med mappeoppgave 2 opprette vi på gruppe 3 en Google site. Dette er, på lik linje med mange av de andre verktøyene og applikasjonene vi har vært gjennom, et verktøy jeg tidligere ikke har benyttet, verken privat eller i jobbsammenheng. Men når jeg nå har vært med og opprettet og redigert et slikt nettsted ser jeg absolutt verdien av å ta i bruk dette sammen med elevene.
Nettstedet vi opprette i forbindelse med M2 finner du her.
Google sites er altså et alternativ til å lage et nettsted som er gratis, gjør det mulig å samarbeide og er forholdsvis enkelt å bruke (ligner mye på google dokumenter). Som sagt er dette et verktøy som er gratis, men det krever at du har en google-konto (samme som gmail, blogger o.l.). Når det gjelder bruk av google sites så ligner det i bruk mye på google-dokumenter, og selv om det kan være litt utfordrende helt i starten med organiseringen av nettstedet, så anser jeg det som forholdsvis enkelt i bruk - noe som også gjør det godt egnet for bruk av elevene ved samarbeidsoppgaver.
Med dette verktøyet kan du altså opprette et eget nettsetd og bestemme hvor mange som skal ha tilgang til akkurat ditt nettsted. Det betyr at dette egner seg godt til prosjekt- og gruppearbeid, hvor elevene sammen kan produsere tekster. Google sites gir også muligheten for at de som har tilgang til nettstedet kan diskutere og skrive meldinger til de andre med tilgang. På denne måten kan elevene snakke sammen om ideer/tanker og tilbakemeldinger på det som er gjort. En annen bruk av et slikt nettsted kan jo være at du som lærer oppretter nettstedet og bruker det til å legge ut fagstoff og info til elevene. En klasse kan på denne måten for eksempel ha sin egen nettside hvor de samler relevant innhold. og diskuterer aktuelle temaer.
Jeg har ennå ikke benyttet dette selv i undervisningssammenheng, men er allerede i gang med å tenke på hvilke måter jeg kan benytte dette neste skoleår.
Nettstedet vi opprette i forbindelse med M2 finner du her.
Google sites er altså et alternativ til å lage et nettsted som er gratis, gjør det mulig å samarbeide og er forholdsvis enkelt å bruke (ligner mye på google dokumenter). Som sagt er dette et verktøy som er gratis, men det krever at du har en google-konto (samme som gmail, blogger o.l.). Når det gjelder bruk av google sites så ligner det i bruk mye på google-dokumenter, og selv om det kan være litt utfordrende helt i starten med organiseringen av nettstedet, så anser jeg det som forholdsvis enkelt i bruk - noe som også gjør det godt egnet for bruk av elevene ved samarbeidsoppgaver.
Med dette verktøyet kan du altså opprette et eget nettsetd og bestemme hvor mange som skal ha tilgang til akkurat ditt nettsted. Det betyr at dette egner seg godt til prosjekt- og gruppearbeid, hvor elevene sammen kan produsere tekster. Google sites gir også muligheten for at de som har tilgang til nettstedet kan diskutere og skrive meldinger til de andre med tilgang. På denne måten kan elevene snakke sammen om ideer/tanker og tilbakemeldinger på det som er gjort. En annen bruk av et slikt nettsted kan jo være at du som lærer oppretter nettstedet og bruker det til å legge ut fagstoff og info til elevene. En klasse kan på denne måten for eksempel ha sin egen nettside hvor de samler relevant innhold. og diskuterer aktuelle temaer.
Jeg har ennå ikke benyttet dette selv i undervisningssammenheng, men er allerede i gang med å tenke på hvilke måter jeg kan benytte dette neste skoleår.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
