Etter å ha vært igjennom leksjoner med fokus på samskriving, lyd, bilde og regneark, sitter jeg med et inntrykk av at mange med hell kan integrere mer av dette i læringsprosesser i dagens skole. Den største forskjellen her tror jeg kan gjøres ved at lærerne får innblikk i de ulike programmene. Mange lærere vet ikke hva slags muligheter som ligger der ute. Som tidligere nevnt er sannsynligvis interne kurs på den enkelte skole veien å gå for å få fram flere læringsprosesser med fokus på for eksempel lyd og bilde. Min påstand er at dette er verktøy som vil bli betydelig mer brukt så fort lærerne vet hva slags muligheter de har, og i tillegg er trygge på at de selv innehar de ferdighetene som trengs for å kunne benytte dette sammen med elevene. Er denne ferdigheten på plass er det bare fantasien som setter grenser for hva man kan bruke dette til. At man også innad på skolen kjører slike kurs for å bestemme hvilke programmer og temaer man ønsker å fokusere på tror jeg vil være positivt.
Mange av dagens elever er godt bevandret i den digitale verden, og vil sannsynligvis oppleve slike læringsprosesser som både utfordrende, spennende og motiverende. Et annet moment er at man som lærer hele tiden kan bruke elevene som hjelpere i mange sånne situasjoner. Spesielt med tanke på bilde, og sannsynligvis i forhold til lyd vil mange av elevene ha en erfaring med dette og kunne kjenne noen av programmene som brukes i redigering. Jeg har selv opplevd hvordan en del elever vokser på å kunne være med å hjelpe og forklare bruk av programmer som de har god kjennskap til. Det er ikke alltid at læreren er den i klasserommet med den største kompetanse på disse områdene…
En forutsetning for å kunne gjennomføre slike læringsprosesser er jo selvfølgelig tilgang på de aktuelle programmer som trengs. Når det gjelder bildredigering er jo Picnik et program som ligger tilgjengelig på nett, og ikke krever noen installasjon på PC for å bruke. Mange programmer fra flere av temaene her er jo gratisprogrammer som ligger på nett, og bare må lastes ned og installeres på den enkelte PC. Eksempler på dette er Picasa og Audacity. Når det gjelder tekst, og samskriving så er jo Google docs et godt alternativ, men som krever at alle deltagere som skal være med å skrive har en Google-konto.
Skal man jobbe med bilder er det i hvert fall ingen tvil om at hensyn, og de lover og regler som gjelder, først og fremst i forhold til personvern må tas opp. Dette er et område jeg tror mange av dagens elever er uvitende til. Det samme gjelder nok også opphavsrett i forhold til musikk hvis man skal jobbe med lyd.
søndag 22. november 2009
lørdag 21. november 2009
Audacity – et spennende og brukervennlig program
Når det gjelder leksjonen med lyd som tema, så er dette noe jeg personlig har lite erfaring med, men samtidig føler jeg at det var noe jeg fikk godt taket på i løpet av et par uker jobbing. Dette mener jeg i hovedsak skyldes to ting: et program, Audacity i dette tilfellet, som er brukervennlig og greit å komme i gang med – og ikke minst at de forklaringer og eksempler vi fikk i vår leksjon var veldig gode!
Jeg har ikke benyttet Audacity før, men har sett eksempler på det i bruk. Disse eksemplene har stort sett begrenset seg til innlesing av tekster. Men mulighetene er jo langt flere. På bakgrunn av den jobbingen som nå er gjort opplever jeg programmet som enkelt, brukervennlig og at det gir utrolig mange muligheter i forhold til redigering av lydklipp blant annet med tanke på musikk, bakgrunnslyd og lignende.
Vi har på skolen jeg jobber nå fått programmet Audacity tilgjengelig i den programpakken vi har liggende på våre personlige bærbare PC’er. I tillegg har også skolen gått til innkjøp av headsett så vi har et klassesett med slike, som gjør at alle i en klasse kan sitte med headsett og jobbe med dette programmet.
Fokus på lyd på en slik måte er jeg overbevist om at vi vil se mer og mer av i årene som kommer, og jeg føler meg trygg på at dette er opplegg som elevene vil like og oppleve som motiverende i læringsarbeidet.
For mange lærere tro jeg det er en utfordring å komme i gang med dette, og sette ”nye” ting som dette på dagsorden. Med tanke på de lærere som opplever dette som noe nytt, tror jeg i hvert fall det at man har programmet lett tilgjengelig og gratis på nett, og ikke minst det at det er såpass enkelt å bruke vil gjøre det noe lettere å dra i gang en slik læringsprosess. Jeg opplever Audacity som et såpass enkelt og greit program, at hvis man får en god innledning og forklaring (som jeg føler vi fikk i vår leksjon), så bør både lærere og elever klare å tilegne seg den kompetanse som kreves.
Men samtidig opplever jeg noe av utfordringen som at en del lærere med lite eller ingen kunnskap på dette området kanskje heller ikke ville satt seg ned på egenhånd for å tilegne seg den manglende kunnskapen. Kanskje interne kurs på den enkelte skole er veien å gå for å utbredelsen av slike læringsprosesser…!?
Jo bedre og tryggere lærerne føler seg på disse områdene, jo mer fokus tror jeg dette ville fått i undervisningen i dagens skole. Jeg tror at en av grunnene til at dette ikke er mer utbredt er at mange lærere faktisk ikke vet hva slag muligheter som ligger der – for de er mange!
Jeg har ikke benyttet Audacity før, men har sett eksempler på det i bruk. Disse eksemplene har stort sett begrenset seg til innlesing av tekster. Men mulighetene er jo langt flere. På bakgrunn av den jobbingen som nå er gjort opplever jeg programmet som enkelt, brukervennlig og at det gir utrolig mange muligheter i forhold til redigering av lydklipp blant annet med tanke på musikk, bakgrunnslyd og lignende.
Vi har på skolen jeg jobber nå fått programmet Audacity tilgjengelig i den programpakken vi har liggende på våre personlige bærbare PC’er. I tillegg har også skolen gått til innkjøp av headsett så vi har et klassesett med slike, som gjør at alle i en klasse kan sitte med headsett og jobbe med dette programmet.
Fokus på lyd på en slik måte er jeg overbevist om at vi vil se mer og mer av i årene som kommer, og jeg føler meg trygg på at dette er opplegg som elevene vil like og oppleve som motiverende i læringsarbeidet.
For mange lærere tro jeg det er en utfordring å komme i gang med dette, og sette ”nye” ting som dette på dagsorden. Med tanke på de lærere som opplever dette som noe nytt, tror jeg i hvert fall det at man har programmet lett tilgjengelig og gratis på nett, og ikke minst det at det er såpass enkelt å bruke vil gjøre det noe lettere å dra i gang en slik læringsprosess. Jeg opplever Audacity som et såpass enkelt og greit program, at hvis man får en god innledning og forklaring (som jeg føler vi fikk i vår leksjon), så bør både lærere og elever klare å tilegne seg den kompetanse som kreves.
Men samtidig opplever jeg noe av utfordringen som at en del lærere med lite eller ingen kunnskap på dette området kanskje heller ikke ville satt seg ned på egenhånd for å tilegne seg den manglende kunnskapen. Kanskje interne kurs på den enkelte skole er veien å gå for å utbredelsen av slike læringsprosesser…!?
Jo bedre og tryggere lærerne føler seg på disse områdene, jo mer fokus tror jeg dette ville fått i undervisningen i dagens skole. Jeg tror at en av grunnene til at dette ikke er mer utbredt er at mange lærere faktisk ikke vet hva slag muligheter som ligger der – for de er mange!
fredag 20. november 2009
Elevarbeid med bruk av bilder
For gjennomføring av opplegg med fokus på bilder stilles det ikke store krav til utstyr på den enkelte skole (forutsatt at man har PC’er å jobbe på), men skolen bør ha digitale kameraer tilgjengelig til elevene. Disse kameraene bør være forholdsvis nye, og best mulig (med tanke på antall megapiksler og lignende). Enkelte elever har nok selv kameraer, men skolen må sikre at alle har samme mulighet.
Når det videre gjelder redigering og jobbing med bildene man har tatt, finnes det gode programmer tilgjengelig på internett. Dette gjør at man på den enkelte skole ikke behøver å måtte installere programmer lokalt på hver enkelt PC. Et eksempel på et slikt program som er tilgjengelig er Picnik. Har man for eksempel Microsft Office installert på maskinene på skolen, har man jo også tilgang på Microsot Office Picture Manager. Dette er et program hvor man kan redigere bilder, men mulighetene er litt færre enn i for eksempel Picknick. En annen mulighet er selvfølgelig bruk av programmet Picasa, dette kan lastes ned gratis fra nettet og installeres på den enkelte PC.
Som under de andre temaene vi har vært i gjennom føler jeg at det kun er fantasien som setter grenser for hvordan man kan integrere dette i undervisningen i flere fag.
Men når det gjelder bruk av bilder i undervisning, og opplegg med fokus på dette føler jeg at det ofte er læreren selv som setter begrensninger for slik opplegg. Dette skyldes nok i størst grad at de selv føler at de ikke har den kompetansen som de føler at de trenger for å kunne gjennomføre et slikt opplegg på en god måte. På slike temaer er min erfaring at det i de aller fleste grupper av elever sitter noen med god kompetanse et slikt område som kan bistå læreren på en god måte.
Fokus på de lover og regler som gjelder, spesielt med tanke på opphavsrett og personvern vil være viktig her, og bør legges inn som en slags innledning til arbeidsprosessen.
Når det videre gjelder redigering og jobbing med bildene man har tatt, finnes det gode programmer tilgjengelig på internett. Dette gjør at man på den enkelte skole ikke behøver å måtte installere programmer lokalt på hver enkelt PC. Et eksempel på et slikt program som er tilgjengelig er Picnik. Har man for eksempel Microsft Office installert på maskinene på skolen, har man jo også tilgang på Microsot Office Picture Manager. Dette er et program hvor man kan redigere bilder, men mulighetene er litt færre enn i for eksempel Picknick. En annen mulighet er selvfølgelig bruk av programmet Picasa, dette kan lastes ned gratis fra nettet og installeres på den enkelte PC.
Som under de andre temaene vi har vært i gjennom føler jeg at det kun er fantasien som setter grenser for hvordan man kan integrere dette i undervisningen i flere fag.
Men når det gjelder bruk av bilder i undervisning, og opplegg med fokus på dette føler jeg at det ofte er læreren selv som setter begrensninger for slik opplegg. Dette skyldes nok i størst grad at de selv føler at de ikke har den kompetansen som de føler at de trenger for å kunne gjennomføre et slikt opplegg på en god måte. På slike temaer er min erfaring at det i de aller fleste grupper av elever sitter noen med god kompetanse et slikt område som kan bistå læreren på en god måte.
Fokus på de lover og regler som gjelder, spesielt med tanke på opphavsrett og personvern vil være viktig her, og bør legges inn som en slags innledning til arbeidsprosessen.
Hensyn ved bilder av elever
Når det gjelder dette med personvern og opphavsrett i forhold til bilder, så er dette noe vi på min skole har tatt tak i nå det siste året (først nå vi har tatt en ordentlig runde på det etter det jeg vet). Vi har hatt som mål å få opp en bedre hjemmeside hvor vi klarer å presentere de aktivitetene vi gjennomfører, blant annet ved bruk av bilder når vi har vært ute på forskjellige turer og opplegg, eller har gjennomført noe spesielt på skolen.
Siden vi i slike sammenhenger må ta hensyn til først og fremst personvern når elevene skal avbildes fra diverse aktiviteter, har vår skole sendt ut et brev til alle foreldre og foresatte hvor de skal levere inn igjen en svarslipp om de tillater at deres barn blir avbildet på skolens hjemmeside. På tilsvarende måte skal de også svare på, og gi samme type godkjenning i forhold til eventuelle videoer med deres barn.
Det at man tar slike hensyn med tanke på personvern er jo helt nødvendig i forhold til de lover som gjelder. Samtidig krever dette litt i forhold til at man enten til enhver tid må prøve å ha fokus på disse svarene og hvem man kan fotografere og ikke. Alternativet er selvfølgeligå legge inn litt mer tid i prosessen fra bildet blir tatt, til det blir publisert. Dette forutsetter jo at man må se over å forsikre seg om at ingen av bildene er i strid med disse godkjenningene.
Min erfaring på dette området at de aller fleste foreldre og foresatte godkjenner en slik forespørsel. Men så er det jo ofte noen få elever og foreldre/foresatte som reserverer seg mot dette. Er dette tilfelle vil man heller ikke kunne publisere tradisjonelle klassbebilder eller bilder ev en hel gruppe for eksempel på en friluftslivstur.
Siden vi i slike sammenhenger må ta hensyn til først og fremst personvern når elevene skal avbildes fra diverse aktiviteter, har vår skole sendt ut et brev til alle foreldre og foresatte hvor de skal levere inn igjen en svarslipp om de tillater at deres barn blir avbildet på skolens hjemmeside. På tilsvarende måte skal de også svare på, og gi samme type godkjenning i forhold til eventuelle videoer med deres barn.
Det at man tar slike hensyn med tanke på personvern er jo helt nødvendig i forhold til de lover som gjelder. Samtidig krever dette litt i forhold til at man enten til enhver tid må prøve å ha fokus på disse svarene og hvem man kan fotografere og ikke. Alternativet er selvfølgeligå legge inn litt mer tid i prosessen fra bildet blir tatt, til det blir publisert. Dette forutsetter jo at man må se over å forsikre seg om at ingen av bildene er i strid med disse godkjenningene.
Min erfaring på dette området at de aller fleste foreldre og foresatte godkjenner en slik forespørsel. Men så er det jo ofte noen få elever og foreldre/foresatte som reserverer seg mot dette. Er dette tilfelle vil man heller ikke kunne publisere tradisjonelle klassbebilder eller bilder ev en hel gruppe for eksempel på en friluftslivstur.
lørdag 14. november 2009
Excel – mer enn et matematikkprogram
Excel og andre regneark blir nok ofte, og av mange regnet som et program som i skolesammenheng brukes kun i matematikkundervisningen. Man ser på dette som et program som kan brukes til utregning og mange forbinder det nok mest med temaet statistikk. Men Excel er et utrolig spennende program som kan brukes til mye mer enn dette! Programmet har muligheter som gjør det mulig å bruke i alle fag, og i de aller fleste temaer. Lærer man seg bruk av formler i regneark, er det bare fantasien som setter en stopper for hva man kan lage. Mulighetene er mange!
Gode eksempler på slike opplegg er for eksempel øvingsoppgaver knyttet til bestemte temaer. Dette kan man jo lage i alle fag, men et konkret eksempel som jeg selv har benyttet er øvingsoppgaver i engelsk grammatikk. Her organiserer man regnearket slik at elevene svarer i bestemte celler i regnearket og får en umiddelbar respons på om de har svart riktig eller feil. Tilsvarende opplegg kan man selvfølgelig lage i alle fag. Elevene gir positive tilbakemeldinger på en slik måte å gjøre oppgaver på, og setter pris på den øyeblikkelige responsen de får. Slik aktivitet kan være nyttig både i timer hvor man arbeider med disse temaene, men også for eksempel som repetisjon eller forberedelser til prøver.
Det er altså ingen tvil om at regneark er et verktøy som kan brukes i lengt flere fag enn man har tradisjon for å gjøre, og sannsynligvis har programmet langt flere bruksområder enn de fleste lærere er klar over.
Noe av begrensing i utbredelsen av dette i andre fag enn matte ligger nok sannsynligvis i at mange lærer ikke kjenner programmet godt nok til å vite hvilke muligheter som ligger der. For eksempel kan det å arrangere interne kurs blant lærerne på en skole øke kompetansen i bruk av slike programmer, og sørge for at det blir tatt i bruk oftere. Jeg tror mange av dagens lærere ville blitt overrasket over hvilke muligheter man har ved å opparbeide seg en god kompetanse i bruk av programmet.
Men samtidig mener jeg et slikt regneark har en begrensing når det gjelder hva vi kan bruke det til i skolehverdagen. Et slikt opplegg som nevnt over med for eksempel grammatikkoppgaver kan gis som øvingsoppgaver, men har liten verdi som en ren prøve. Grunnen til dette er at et slikt regneark med umiddelbar respons gir elevene mulighet til å endre sitt svar til de selv ser at det de har oppgitt er riktig. På bakgrunn av dette mener jeg et slikt verktøy ikke kan brukes som gloseprøve eller som en ordinær prøve, men er ideelt til jobbing med oppgaver.
Gode eksempler på slike opplegg er for eksempel øvingsoppgaver knyttet til bestemte temaer. Dette kan man jo lage i alle fag, men et konkret eksempel som jeg selv har benyttet er øvingsoppgaver i engelsk grammatikk. Her organiserer man regnearket slik at elevene svarer i bestemte celler i regnearket og får en umiddelbar respons på om de har svart riktig eller feil. Tilsvarende opplegg kan man selvfølgelig lage i alle fag. Elevene gir positive tilbakemeldinger på en slik måte å gjøre oppgaver på, og setter pris på den øyeblikkelige responsen de får. Slik aktivitet kan være nyttig både i timer hvor man arbeider med disse temaene, men også for eksempel som repetisjon eller forberedelser til prøver.
Det er altså ingen tvil om at regneark er et verktøy som kan brukes i lengt flere fag enn man har tradisjon for å gjøre, og sannsynligvis har programmet langt flere bruksområder enn de fleste lærere er klar over.
Noe av begrensing i utbredelsen av dette i andre fag enn matte ligger nok sannsynligvis i at mange lærer ikke kjenner programmet godt nok til å vite hvilke muligheter som ligger der. For eksempel kan det å arrangere interne kurs blant lærerne på en skole øke kompetansen i bruk av slike programmer, og sørge for at det blir tatt i bruk oftere. Jeg tror mange av dagens lærere ville blitt overrasket over hvilke muligheter man har ved å opparbeide seg en god kompetanse i bruk av programmet.
Men samtidig mener jeg et slikt regneark har en begrensing når det gjelder hva vi kan bruke det til i skolehverdagen. Et slikt opplegg som nevnt over med for eksempel grammatikkoppgaver kan gis som øvingsoppgaver, men har liten verdi som en ren prøve. Grunnen til dette er at et slikt regneark med umiddelbar respons gir elevene mulighet til å endre sitt svar til de selv ser at det de har oppgitt er riktig. På bakgrunn av dette mener jeg et slikt verktøy ikke kan brukes som gloseprøve eller som en ordinær prøve, men er ideelt til jobbing med oppgaver.
torsdag 1. oktober 2009
Bruk av digitale læringsressurser i skolen
Når det er snakk om IKT og digitale læringsressurser i undervisningen kan det trekkes fram mange positive sider; først og fremst med tanke på at dagens elever er bevandret i den ”digitale verden” gjennom fritid og hobbyer. Et annet argument kan være at det samfunnet dagens elever møter når de går ut av skolen vil være sterkt preget av digitale medier, og dermed er det viktig med fokus på dette gjennom undervisningen. Det at bruk av digitale læringsressurser ofte fungerer som en ekstra motivasjonsfaktor for elevene anses også som positivt.
Men selv om elevene opplever denne type undervisning som både morsom, inspirerende og utfordrene så vil ikke bruken av digitale læringsressurser i seg selv føre til bedre læring, disse digitale hjelpemidlene må brukes riktig for at læringen skal kunne forbedres. Sagt på en annen måte er ikke IKT og digitale læringsressurser et mål i seg selv. Det finnes både gode og dårlige måter å bruke dette i undervisningen på, det er et viktig poeng at teknologien ikke overskygger pedagogikken.
For elevenes del handler nok slik undervisning først og fremst om å klare å bruke PC’en effektivt når man først har muligheten til det på skolen. PC’en må fungere som et effektivt hjelpemiddel for elevene, ikke som en distraksjon som frister til å drive med andre aktiviteter. Denne balansegangen mellom bruk av digitale læringsressurser som en motivasjonsfaktor og en ”fritime” for elevene hvor de ikke klarer å få fokus på den faglige biten av undervisningen, er et moment man må være oppmerksom på.
Samtidig som det finnes mange gode argumenter for mer slik undervisning, så finnes det nok også en del utfordringer rundt dette på de ulike skolene. Både antall PC’er tilgjengelig og at disse fungerer er jo momenter som må være på plass for å kunne gjennomføre dette. Rent praktiske ting som at datarommet er opptatt, nettet er nede kan jo også være med å påvirke. I tillegg til slike utfordringer, er det nok heller ikke å komme utenom at en ekstra utfordring for å øke utbredelsen av dette kan være den enkelte lærers vilje til å gjennomføre dette. Det gjelder både det og tørre og ville prøve seg på et slikt opplegg, og ikke minst at lærerne føler at de selv besitter den kompetansen som trengs for å bruke slike læringsressurser.
Men selv om elevene opplever denne type undervisning som både morsom, inspirerende og utfordrene så vil ikke bruken av digitale læringsressurser i seg selv føre til bedre læring, disse digitale hjelpemidlene må brukes riktig for at læringen skal kunne forbedres. Sagt på en annen måte er ikke IKT og digitale læringsressurser et mål i seg selv. Det finnes både gode og dårlige måter å bruke dette i undervisningen på, det er et viktig poeng at teknologien ikke overskygger pedagogikken.
For elevenes del handler nok slik undervisning først og fremst om å klare å bruke PC’en effektivt når man først har muligheten til det på skolen. PC’en må fungere som et effektivt hjelpemiddel for elevene, ikke som en distraksjon som frister til å drive med andre aktiviteter. Denne balansegangen mellom bruk av digitale læringsressurser som en motivasjonsfaktor og en ”fritime” for elevene hvor de ikke klarer å få fokus på den faglige biten av undervisningen, er et moment man må være oppmerksom på.
Samtidig som det finnes mange gode argumenter for mer slik undervisning, så finnes det nok også en del utfordringer rundt dette på de ulike skolene. Både antall PC’er tilgjengelig og at disse fungerer er jo momenter som må være på plass for å kunne gjennomføre dette. Rent praktiske ting som at datarommet er opptatt, nettet er nede kan jo også være med å påvirke. I tillegg til slike utfordringer, er det nok heller ikke å komme utenom at en ekstra utfordring for å øke utbredelsen av dette kan være den enkelte lærers vilje til å gjennomføre dette. Det gjelder både det og tørre og ville prøve seg på et slikt opplegg, og ikke minst at lærerne føler at de selv besitter den kompetansen som trengs for å bruke slike læringsressurser.
tirsdag 29. september 2009
Digitale tekster, plagiat og hvilke utfordringer skolen har i denne sammenhengen
Dette er en problemstilling jeg i utgangspunktet har lite erfaring med siden jeg ikke har undervist nok i fag hvor dette vil være aktuelt. Men på bakgrunn av samtaler med kolleger har jeg en forståelse for at dette med plagiat i høyeste grad er et reelt og økende problem i dagens skole.
Plagieringskontroll i for eksempel ”it’s learning” vil jo vise læreren hvor stor del av en tekst som er innlevert der som er plagiat. Det at elevene vet at læreren har denne muligheten vil nok være preventivt og begrense dette noe. Men samtidig ser jeg de poengene som trekkes frem i innlegget ”Plagiat eller kontroll?” og svarene på dette innlegget.* Det å jobbe bevisst med elevene i forhold til å skrive gode tekster, og ikke minst ha et forhold til god kildebruk vil være like viktig som at denne kontrollen utføres i ettertid.
Men som sagt, jeg har lite erfaring på akkurat dette området, men synes allikevel det er et spennende tema å se nærmere på, og venter spent på hva andre med mer erfaring tenker om denne saken.
_____________________________________________________
* http://infodesign.no/2007/03/legitimerer-teknisk-plagiatkontroll-en.htm?
Plagieringskontroll i for eksempel ”it’s learning” vil jo vise læreren hvor stor del av en tekst som er innlevert der som er plagiat. Det at elevene vet at læreren har denne muligheten vil nok være preventivt og begrense dette noe. Men samtidig ser jeg de poengene som trekkes frem i innlegget ”Plagiat eller kontroll?” og svarene på dette innlegget.* Det å jobbe bevisst med elevene i forhold til å skrive gode tekster, og ikke minst ha et forhold til god kildebruk vil være like viktig som at denne kontrollen utføres i ettertid.
Men som sagt, jeg har lite erfaring på akkurat dette området, men synes allikevel det er et spennende tema å se nærmere på, og venter spent på hva andre med mer erfaring tenker om denne saken.
_____________________________________________________
* http://infodesign.no/2007/03/legitimerer-teknisk-plagiatkontroll-en.htm?
Hva er risikooppførsel i forhold til datavirus?
Risikooppførsel i denne sammenhengen vil si oppførsel foran PC’en som øker sjansene for at akkurat din PC skal bli rammet av datavirus.
Den største synden man kan gjøre er jo helt klart og blåse i eller tro at man ikke trenger å ha et antivirusprogram installert. Det viktigste redskapet for å unngå virus er å installere et slikt program. Det finnes mange gode antivirusprogrammer, selv benytter jeg AVG som kan lastes gratis ned fra nettet. Men kun å installere dette, og tro at man er sikret fra virus for all fremtid er feil!
Den risikooppførselen jeg oftest har sett eksempler på er manglende oppdatering av det gjeldende antivirusprogrammet og operativsystemet. Mange nye virus baserer seg på å angripe ”hull” i tidligere versjoner, og en jevnlig oppdatering vil være helt nødvendig. De fleste antivirusprogrammer og operativsystemer oppdateres automatisk, men det er greit å ha kontroll på at dette skjer. Den fella mange går i her, er at man får spørsmål om oppdatering, men driver med noe annet eller har dårlig tid og velger å svare nei på det spørsmålet man får. Skal man være sikker på å unngå virus er det en god regel og alltid svare ja på spørsmål om oppdatering av antivirus og operativsystem, det krever i noen tilfeller litt tid (noen minutter), men å lagre det man holder på med å ta seg tid til en omstart av maskinen bør absolutt gjøres med tanke på konsekvensene. Har man et antivirusprogram som man betaler for gjelder det også er være oppmerksom i forhold til når lisensen utløper og ny lisens må kjøpes for at programmet skal fungere.
Videre er det slik at mange av dagens datavirus spres gjennom e-post, derfor bør man være helt bevisst på å ikke åpne e-post fra avsendere man ikke kjenner. Tilsvarende gjelder i forhold til vedlegg, får man en e-post fra noen man kjenner, men er usikker på vedlegget som følger med, så sørg for å være på den sikre siden. Selv om e-postens avsender er kjent for deg, kan det allikevel være et virus som har ”stjålet” denne adressen for å spre seg videre. Forhåndsvisning av e-post bør også skrus av da en slik forhåndsvisning i e-postprogrammet kan være nok til at et virus sprer seg. I de senere år har man også sett at de som lager virus blir mer og mer utspekulerte, og e-post som ofte gir uttrykk for å være sendt for å advare deg mot virus, ofte er et virus i seg selv. Vær nøye i forhold til avsender og vedlegg når det gjelder e-post!
Det gjelder også å være på vakt i forhold til hvilke sider man besøker når man surfer på internett. Mange tror nok at det kun er besøk på ”tvilsomme” sider som gir datavirus, men man ser oftere og oftere at virus kan dukke opp også etter besøk på det man anser som trygge sider. Skal man bruke sider/programmer med muligheter til nedlasting av musikk/filmer og lignende bør man være helt sikker på hva man gjør, her er det mange virus for eksempel forkledd som sanger/filmer.
Alt dette er momenter som er viktig for å unngå datavirus, og det å ha et antivirusprogram installert samtidig som man sørger for å oppdatere både dette og operativsystemet er en nødvendighet.
Den største synden man kan gjøre er jo helt klart og blåse i eller tro at man ikke trenger å ha et antivirusprogram installert. Det viktigste redskapet for å unngå virus er å installere et slikt program. Det finnes mange gode antivirusprogrammer, selv benytter jeg AVG som kan lastes gratis ned fra nettet. Men kun å installere dette, og tro at man er sikret fra virus for all fremtid er feil!
Den risikooppførselen jeg oftest har sett eksempler på er manglende oppdatering av det gjeldende antivirusprogrammet og operativsystemet. Mange nye virus baserer seg på å angripe ”hull” i tidligere versjoner, og en jevnlig oppdatering vil være helt nødvendig. De fleste antivirusprogrammer og operativsystemer oppdateres automatisk, men det er greit å ha kontroll på at dette skjer. Den fella mange går i her, er at man får spørsmål om oppdatering, men driver med noe annet eller har dårlig tid og velger å svare nei på det spørsmålet man får. Skal man være sikker på å unngå virus er det en god regel og alltid svare ja på spørsmål om oppdatering av antivirus og operativsystem, det krever i noen tilfeller litt tid (noen minutter), men å lagre det man holder på med å ta seg tid til en omstart av maskinen bør absolutt gjøres med tanke på konsekvensene. Har man et antivirusprogram som man betaler for gjelder det også er være oppmerksom i forhold til når lisensen utløper og ny lisens må kjøpes for at programmet skal fungere.
Videre er det slik at mange av dagens datavirus spres gjennom e-post, derfor bør man være helt bevisst på å ikke åpne e-post fra avsendere man ikke kjenner. Tilsvarende gjelder i forhold til vedlegg, får man en e-post fra noen man kjenner, men er usikker på vedlegget som følger med, så sørg for å være på den sikre siden. Selv om e-postens avsender er kjent for deg, kan det allikevel være et virus som har ”stjålet” denne adressen for å spre seg videre. Forhåndsvisning av e-post bør også skrus av da en slik forhåndsvisning i e-postprogrammet kan være nok til at et virus sprer seg. I de senere år har man også sett at de som lager virus blir mer og mer utspekulerte, og e-post som ofte gir uttrykk for å være sendt for å advare deg mot virus, ofte er et virus i seg selv. Vær nøye i forhold til avsender og vedlegg når det gjelder e-post!
Det gjelder også å være på vakt i forhold til hvilke sider man besøker når man surfer på internett. Mange tror nok at det kun er besøk på ”tvilsomme” sider som gir datavirus, men man ser oftere og oftere at virus kan dukke opp også etter besøk på det man anser som trygge sider. Skal man bruke sider/programmer med muligheter til nedlasting av musikk/filmer og lignende bør man være helt sikker på hva man gjør, her er det mange virus for eksempel forkledd som sanger/filmer.
Alt dette er momenter som er viktig for å unngå datavirus, og det å ha et antivirusprogram installert samtidig som man sørger for å oppdatere både dette og operativsystemet er en nødvendighet.
mandag 28. september 2009
Test
Da har jeg for første gang opprettet min egen blogg, og dete første innlegget blir en test på at dette fungerer! Mer kommer snart... :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
