Nå som bloggen er ferdigstilit og refleksjonsnotat omkring forum/blogginnlegg er levert føler jeg det er på sin plass med en oppsummering på bakgrunn av det siste halve året.
Temaene vi har vært i gjennom er altså sosial web, tenkeverktøy, sammensatte tekster, IKT og TPO, barn og unges digitale arena og informasjonskompetanse.
Jeg føler jeg som lærer har lært utrolig mye av dette studiet, og i mye større grad enn før klarer å ha fokus på de viktige momentene og bruke programmer og verktøy i undervisningssammenheng som gir merverdi i læringsprosessen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg allerede før jeg startet med dette studiet følte meg som en av de som lå langt frem i forhold til bruk av IKT på min skole, men dette studiet har vist meg at det er utrolig mye å hente og at det finnes mange muligheter man aldri har vært klar over....
Gjennom dette siste halve året har jeg først og fremst blitt presentert for, og tatt i bruk verktøy og programmer som for meg var ukjente før jeg begynte på dette studiet, men som jeg i dag bruker og kommer til å fortsette å bruke sammen med elevene.
Wikispaces og Mindomo er verktøy som jeg allerede har benyttet meg av i undervisningen i engelsk fordypning på 8. trinn. Netvibes var også et ukjent verktøy for meg, men som jeg nå helt klart ser nytten av og ønsker å ta i bruk for alvor neste skoleår. Videre er Glogster også noe som ser spennende ut uten at jeg har fått prøvd det ut selv i nevneverdig grad.
Leksjonen om informasjonskompetanse synes jeg også var veldig viktig, og jeg skal ærlig innrømme at jeg selv måtte tenke over hvor bevisst jeg selv har vært på dette når internett brukes i skolesammenheng. Jeg er ikke i tvil om at jeg selv, og sikkert mange andre lærere, har mye å hente på dette området - og for meg kommer det å klare å utvikle elevenes informasjonskompetanse til stå veldig sentralt for meg når man jobber med digitaler medier. Jeg opplever at elevene har særdeles mye å hente her, og tror også vi lærere må være bevisste på hvilke startegier vi selv bruker og at vi legger vekt på utvikling av denne kompetansen hos elevene.
Så tror jeg det sentrale spørsmålet her er om vi som studenter nå klarer å gå tilbake til vår skole og våre kolleger og påvirke disse og inspirere disse til også å ta i bruk disse digitale verktøyene i undervisningen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg er veldig inspirert og klar til å ha et solid fokus på dette, men føler meg også ganske overbevist om at mange av kollegene ikke vil være like begeistret og klare til å ta i bruk disse verktøyene. Som nevnt tidligere tror jeg mye av denne skepsisen skyldes at man selv er noe usikker på sine egne digitale feridgheter, og dermed ikke tør å prøve. Et annet moment knyttet til denne skepsisen tor jeg også skyldes at mange ikke vet hvilke muligheter som finnes der ute og hvilken merverdi bruk av disse programmene og verktøyene gir. Her må vi gå foran og inspirere og vise våre kolleger!
Men for min del er det ingen tvil; bruk av digitale verktøy/programmer og et ordentlig fokus på utvikling av elevenes informasjonskompetanse skal være viktig fokusområder i årene som kommer!
Dette er et studie jeg selv har lært veldig mye av, og blitt veldig bevisst på sentrale momenter knyttet til digitale medier i læring som jeg tar med tibake i hverdagen som lærer.
søndag 25. april 2010
Sammensatte tekster
Sammensatte tekster kalles også multimodale tekster, og er tekster hvor ren tekst kombineres med lyd, bilde, film eller flere av disse.
Harboe (2008) bruker begrepet digital skriving om det samme temaet. Han presenterer videre flere ulike verktøy som egner seg til dette. Eksempler på slike verktøy er:
Harboe (2008) bruker begrepet digital skriving om det samme temaet. Han presenterer videre flere ulike verktøy som egner seg til dette. Eksempler på slike verktøy er:
De aller fleste av disse er ikke verktøy som i seg selv kan produsere digitale tekster, men som brukes i prosessen for å skape en slik tekst. Unntaket i forhold til dette punktet er Google dokumenter. De aller fleste av disse verktøyene er nettbaserte og krever ingen installasjon før bruk.
Tar vi en nærmere titt på Google dokumenter oppsummerer Harboe (s. 36-37) hvilket pedagogiske potensiale dette har:
- Elevene har tilgang på det samme dokumentet uansett hvor de sitter, så lenge maskinen er på nett.
- Elever kan skrive sammen i det samme dokumentet. Skrivingen blir en kollektiv prosess.
- En kan sette inn lenker og bilder, og lage det som i læreplanen heter "sammensatte tekster".
- En kan med få tastetrykk "publisere teksten" på internett. Teksten får en annen offentlighet enn om teksten er noe vi "skriver for læreren".
- Google dokumenter innbyr til samskriving med elever i forbindelse med internasjonale prosjekter. En kan lage "nettdagbøker", felles bokanalyser, og så videre, og så videre. Elever kan skrive sammen i grupper og publisere resultatet som websider.
Vi benyttet jo selv Google dokumenter til samskriving på første mappeoppgave i høst, og jeg synes det var en ålreit måte å jobbe på, og ser helt klart at dette kan være et nyttig verktøy når elevene skal jobbe med sammensatte tekster. Det å ha et dokument som "alltid" er tilgjengelig og flere kan jobbe med samtidig er en styrke når flere skal jobbe med samme tekst.
Programmer som kan være aktuelle når det kommer til å produsere sammensatte tekster, som vi har sett nærmere på i leksjonen "sammensatte tekster" er:
Jeg har ikke prøvd alle disse programmene selv, men har lest om dem og sett eksmepler på bruk av dem. Jeg synes dette ser ut som spennende programmer og ser potensiale i bruk av disse i undervisningssammenheng. At elevene også vil oppleve bruk av slik programmer som spennende føler jeg meg ganske opverbevist om med bakgrunn i de reaksjoner jeg har fått ved bruk av digitale verktøy i undervisningen.
Glogster er det av disse programmene jeg har sett nærmest på og hvor jeg også har registrert meg som bruker. Jeg hadde planer om å komme i gang med dette og forsøke å bruke det i undervisningen, men på grunn av et par uforutsette hendelser ble det ikke noe av denne gangen. Men dette er et program jeg helt klart ønsker å bruke, og kommer til å benytte meg av i løpet av neste skoleår.
Glogster er et program som gjør det mulig å lage veggaviser på en helt ny måte. De fleste elever og lærere har nok vært borti den tradisjonelle veggavisen som henges på veggen i klasserommet (og mange benytter seg nok av denne fortsatt). Ved bruk av dette programmet kan man altså blåse nytt liv i de gamle veggavisene ved å kombinere tekst, bilde, lyd og film. Dette programmet har nå også blitt tilpasset til bruk til utdanning på den måten at du som lærer kan registrere deg som bruker og få brukernavn og passord til dine elever.
I dette programmet har man altså mulighet til å lage sammensatte tekster ved å inkludere både tekst, lyd og bilde. Det at man også kan knytte sammen flere av verktøyene vi har sett nærmere på i dette studiet ser jeg på som veldig spennende. Lager man sammensatte tekster i Glogster kan man for eksempel laste opp disse i wikispaces. På denne måten kan man samle alle veggavisene som lagres i Glogster på sin egen felles side. Et eksempel påslik bruk kan du se her: http://greetingsfromtheworld.wikispaces.com/
--------------------------------------------------------------
Harboe, L. (2008) norskoka.no. Digitale verktøy i norskfaget. Oslo: Universitetsforlaget
Elektroniske tankekart
Gjennom leskjonen "Tenkevertøy 1", med fokus på elektroniske tankekart, opplevde jeg igjen å få gode tips til bruk i undervisningssammenheng.
Tankekart opplever jeg jo ote at benyttes i undervisningen, både i gjennomgang felles for klassen og når elevene selv bruker det i forbindelse med nye temaer og oppgaver. Men jeg personlig har ennå ikke sett noen, verken elever eller lærere bruke elektroniske tankekart, så akkurat på dette området er jeg helt overbevist om at det er mye å hente for noen og enhver.
Igjen, som i mange andre temaer og med mange andre verktøy og programmer som vi har blitt presentert for i dette studiet, tror jeg at mange lærere ikke en gang vet at disse elektroniske alternativene finnes. Når det er sagt så føler jeg meg også desverre ganske overbevist om at mange av dagens lærere ville vært skeptiske til slike alternativer og fortsatt på den "gamle og trygge" måten.
Men jeg personlig har nå tatt det i bruk og skal sørge for å både bruke slike elektroniske tankekart og forsøke å inspirere mange av mine kollegaer til å gjøre det samme i tiden som kommer.
Verktøyet vi først og fremst har sett nærmere på i denne leksjonen er Mindomo. Dette er et nettbasert verktøy hvor man kan lage og lagre elektroniske tankekart.
Som nevnt i leksjonen er tankekart langt i fra noe nytt i skolesammenheng, og har vært benyttet i hvert fall i 50 år. Og spørsmålet en del lærere da nok vil stille seg er: Hva gjør disse elektroniske tankekartene bedre enn de tradisjonelle i papirform?
Og da er det jo viktig å først og fremst presisere man ikke bruker IKT generelt, og slike verktøy spesielt, kun fordi de er nye. Man ønsker å benytte seg av dette fordi man opplever at det gir en merverdi i å bruke dem.
For det første er det ingen tvil om at disse elektroniske tankekartene gir større muligheter til gjenbruk og flerbruk enn de tradisjonelle tankekartene i papirformat. Videre blir det i denne leksjonen vist til resultatet av en idemyldring blant lokalstudenetene på DKL-studiet omkring temaet fordeler og ulemper ved digitale tankekart.
Fordelene som ble nevnt ved bruk av digitale tankekart var:
Tankekart opplever jeg jo ote at benyttes i undervisningen, både i gjennomgang felles for klassen og når elevene selv bruker det i forbindelse med nye temaer og oppgaver. Men jeg personlig har ennå ikke sett noen, verken elever eller lærere bruke elektroniske tankekart, så akkurat på dette området er jeg helt overbevist om at det er mye å hente for noen og enhver.
Igjen, som i mange andre temaer og med mange andre verktøy og programmer som vi har blitt presentert for i dette studiet, tror jeg at mange lærere ikke en gang vet at disse elektroniske alternativene finnes. Når det er sagt så føler jeg meg også desverre ganske overbevist om at mange av dagens lærere ville vært skeptiske til slike alternativer og fortsatt på den "gamle og trygge" måten.
Men jeg personlig har nå tatt det i bruk og skal sørge for å både bruke slike elektroniske tankekart og forsøke å inspirere mange av mine kollegaer til å gjøre det samme i tiden som kommer.
Verktøyet vi først og fremst har sett nærmere på i denne leksjonen er Mindomo. Dette er et nettbasert verktøy hvor man kan lage og lagre elektroniske tankekart.
Som nevnt i leksjonen er tankekart langt i fra noe nytt i skolesammenheng, og har vært benyttet i hvert fall i 50 år. Og spørsmålet en del lærere da nok vil stille seg er: Hva gjør disse elektroniske tankekartene bedre enn de tradisjonelle i papirform?
Og da er det jo viktig å først og fremst presisere man ikke bruker IKT generelt, og slike verktøy spesielt, kun fordi de er nye. Man ønsker å benytte seg av dette fordi man opplever at det gir en merverdi i å bruke dem.
For det første er det ingen tvil om at disse elektroniske tankekartene gir større muligheter til gjenbruk og flerbruk enn de tradisjonelle tankekartene i papirformat. Videre blir det i denne leksjonen vist til resultatet av en idemyldring blant lokalstudenetene på DKL-studiet omkring temaet fordeler og ulemper ved digitale tankekart.
Fordelene som ble nevnt ved bruk av digitale tankekart var:
- Håndskrift ikke et tema
- Lettere å strukturere
- Lettere å redigere
- Lettere å dele
- Lettere å samarbeide
- Sparer regnskogen
- Lettere å arkivere/gjenfinne
Ulempene ved slik bruk var:
- Må kunne grensesnittet
- Må ha tilgjengelig infrastruktur
- Mer krevende å initiere bruk
På bakgrunn av dette som nevnes her er det i mine øyne ingen grunn til å ikke kunne ta i bruk dette i undervisningen. Men som i de fleste andre temaer her er mitt inntrykk at man møter veldig mange positive elever når det er snakk om å benytte seg av slike verktøy, mens man møter mange skeptiske lærere. Og netopp det å endre lærernes holdning til slike verktøy tror jeg er den store utfordringen for å kunne se dette i bruk i mange klasser...
Videre nevner leksjonen følgende bruksområder for elektroniske tankekart:
- Ta notat
- Visualisering/forklaring
- Idemyldring (brainstorming)
- Utredning/utforskning/kunnskapsbygging
- Tekstskaping
- Kognitiv støtte (i ulike prosesser)
Som nevnt har jeg i løpet av våren tatt i bruk slike elektroniske tankekart i min egen undervisning. Igjen har jeg benyttet dette i engelsk fordypning på 8. trinn. I denne sammenhengen brukt vi det elektroniske tankekartet til en idemyldring i forkant av oppstart på temaet "Great Britain". Elevene ble spurt om hva de tenkte når de hørte Great Britian eller Storbritannia og jeg førte opp dette på tankekartet i Mindomo. Tankekartet vi da lagde sammen ble seende slik ut:
Vi har ikke jobbet mer med dette i løpet av den perioden elevene har jobbet individuelt og i grupper med vår egen wiki, men skal ta opp igjen dette tankekartet og utvide med det nye vi har lært etter at vi nå har jobbet oss ferdig med gruppearbeidet. Jeg tror dette gir en god læring for elevene ved først å ha en idemyldring å lage et tankekart, deretter jobbe med temaet over en periode, og til slutt utvide det opprinnelige tankekartet med ny informasjon man har fått ved å jobbe med temaet.
Et annet alternativt program når det gjelder elektroniske tankekart er Freemind. Dette er et program som er gratis, men som ikke er nettbaser og dermed må lastes ned og installeres på de maskiner det skal brukes. For mer info og nedlasting av dette programmet se følgende link: http://freemind.sourceforge.net/wiki/index.php/Main_Page
lørdag 24. april 2010
Netvibes
Under leksjonene om informasjonskompetanse ble vi kjent med verktøyet Netvibes. Dette var et verktøy jeg verken har brukt eller sett før, men etter å ha jobbet med det i forbindelse med dette studiet kan jeg si at dette er noe jeg kommer til å benytte videre. Netvibes er et web 2.0 verktøy som du finner på http://www.netvibes.no/, og som hjelper deg med å samle og organisere RSS-strømmer og annet innhold fra internett.
Netvibes er altså et verktøy som gjør det mulig å samle både RSS-strømmer fra bestemte nettsteder og linker til andre relevante sider i et informasjonsnav. Dette er en mulighet jeg kommer til å ta i bruk i undervisningen hvor jeg som lærer kan bruke dette verktøyet til å legge ut de kildene jeg mener det er viktig at elevene har lettere tilgang til.
Jeg ser også for meg at ulike klasser via dette verktøyet kan lage sine egne åpne informasjonsnav, med en ny fane for hvert fag, hvor lærerne legger ut relevante RSS-strømmer og/eller linker til nettsteder og læringsressurser som er av betydning knyttet til temaene det til enhver tid jobbes med. Klarer man å samle dette i et felles informasjonsnav vil det være enkelt for elevene å ha ett sted å forholde seg til hvor man får tilgang til relevant stoff i alle fag.
Det å skape en forståelse av hva RSS er og hvordan det fungerer vil også være viktig i vårt møte med elevene i forhold til å utvikle deres informasjonskompetanse. En slik åpen Netvibes som elevene får tilgang til, vil forhåpentligvis være med å gi dem tips om alternative kilder og steder å søke etter informasjon, samtidig som det viser dem at et slikt åpent informasjonsnav vil spare dem for tid når det kommer til informasjonssøk.
Til slutt skal det sies at det finnes flere tilsvarende programmer som Netvibes tilgjengelig. Jeg har ikke benyttet meg av noen av disse andre, men noen alternative RSS-lesere er:
Netvibes er altså et verktøy som gjør det mulig å samle både RSS-strømmer fra bestemte nettsteder og linker til andre relevante sider i et informasjonsnav. Dette er en mulighet jeg kommer til å ta i bruk i undervisningen hvor jeg som lærer kan bruke dette verktøyet til å legge ut de kildene jeg mener det er viktig at elevene har lettere tilgang til.
Jeg ser også for meg at ulike klasser via dette verktøyet kan lage sine egne åpne informasjonsnav, med en ny fane for hvert fag, hvor lærerne legger ut relevante RSS-strømmer og/eller linker til nettsteder og læringsressurser som er av betydning knyttet til temaene det til enhver tid jobbes med. Klarer man å samle dette i et felles informasjonsnav vil det være enkelt for elevene å ha ett sted å forholde seg til hvor man får tilgang til relevant stoff i alle fag.
Det å skape en forståelse av hva RSS er og hvordan det fungerer vil også være viktig i vårt møte med elevene i forhold til å utvikle deres informasjonskompetanse. En slik åpen Netvibes som elevene får tilgang til, vil forhåpentligvis være med å gi dem tips om alternative kilder og steder å søke etter informasjon, samtidig som det viser dem at et slikt åpent informasjonsnav vil spare dem for tid når det kommer til informasjonssøk.
Til slutt skal det sies at det finnes flere tilsvarende programmer som Netvibes tilgjengelig. Jeg har ikke benyttet meg av noen av disse andre, men noen alternative RSS-lesere er:
torsdag 22. april 2010
IKT som verktøy i tilpasset opplæring
Tilpasset opplæring er et begrep som handler om at den enkelte skole skal tilpasse opplæringen til evner og forutsetninger hos den enkelte elev. Dette kan være å ta i bruk ulike metoder og måter og organsiere på for å nå ett bestemt mål; nemlig det at eleven(e) det gjelder skal oppnå grunnleggende ferdigheter og nå kompetansemålene som er satt. Samtidig er det slik at ikke alle nødvendigvis har en felles forståelse av hva begrepet tilpasset opplæring innebærer.
TPO-modellen (Strandkleiv, 2004), en modell for tilpasset opplæring, kan brukes til å klargjøre og forklare fenomenet tilpasset opplæring noe bedre.
Modellene viser viktigheten av motivasjon (både hos lærere og elever), man må oppleve å få oppgaver i riktig vanskegrad, altså oppgaver som står i stil med evner og forutsetninger.
Elevforutsetningene, undervisningen, lærerforutsetningene, skolekulturen, læringsutbyttet, motivasjonen og hjemmekulturen nevnes som forhold som vil være med å påvirke mulighetene til å realisere en godt tilpasset opplæring.
Når det kommer til min egen erfaring med bruk av IKT som verktøy i tilpasset opplæring begrenser den seg stort sett til faget matematikk.
På bakgrunn av mine opplevelser fungerer IKT fint som en terping på bestemte temaer, for eksempel de fire regneartene. Min erfaring tilsier at elevene oppfatter dette som mer motiverende og spennende enn den tradisjonelle undervisningen. Så er det jo et viktig poeng at det i seg selv ikke er grunnen til å bruke IKT, men at elevene selvfølgelig har en faglig utvikling ved bruk av IKT. I de tilfellene jeg har sett, føler jeg at mange som ikke liker og ikke får til matte med tradisjonell undervisning viser ferdigheter og fremgang ved bruk av digitale hjelpemidler.
Jeg opplever at de elevene dette gjelder føler seg tryggere i bruk av data enn de føler seg i den læringssituasjonen de er vant til. En annen fordel som gjelder i disse tilfellene, er at man ved bruk av IKT og digitale hjelpemidler kan få en respons med en gang på det man har gjort i form av om det er rett eller galt. Dette oppleves som positivt for disse elevene, og er en situasjon de ikke opplever i vanlig undervisning. De fleste av disse føler seg så usikre på det de gjør at de ønsker en tilbakemelding/respons på det de har gjort før de jobber videre. En slik respons vil de få ved bruk av digitale læringsmidler.
Ulike spillvarianter med fokus på terping på for eksempel de fire regneartene er ofte laget som spillvarianter hvor elevene får en respons i form av en poengsum på det de har gjort. Dette oppleves som spennende, og gjør at mange har lyst til å prøve igjen. De ulike lærebøkene har også etter hvert gode nettsider med spennende og gode aktiviteter. Bruker man disse har man mulighetene til å hele tiden jobbe med samme tema og kapittel som resten av klassen, men man gjør digitale oppgaver, ofte med valg av vanskelighetsgrad, og hvor elevene får den responsen de ønsker etter hvert som de jobber.
Her kommer et par eksempler på sider som kan være aktuelle i denne sammenhengen:
http://www.matematikk.org/
Denne siden inneholder blant annet aktiviteten "regneregn" hvor elevene øver på hoderegning, og kan velge både vanskelighetsgrad og hva slags regnearter de ønsker å teste. Her finnes det mange ulike spillvarianter som gir elevene god trening i ulike matematiske temaer. Aktivitetene her gir deg ogsp veldig gode muligheter til å velge ulike vanskelighetsgrader og hvilke temaer man ønsker fokus på.
http://www.lokus123.no/?marketplaceId=123&languageId=1&siteNodeId=2077361
Dette er siden tilknyttet læreverket "Sirkel", som er det vi benytter i matematikk på 8. trinn. Vi har benyttet oss av disse sidene ved tilpasset opplæring i år og det har fungert veldig godt. Siden er delt inn i de samme kapitler som boka er og på denne måten er det enkelt å følge de samme temaene. Alle temaer er også nivådelt (startpunkt 1, 2 og 3) når det kommer til oppgaver, noe som også gjør det lettere å treffe med riktige oppgaver.
TPO-modellen (Strandkleiv, 2004), en modell for tilpasset opplæring, kan brukes til å klargjøre og forklare fenomenet tilpasset opplæring noe bedre.
Modellene viser viktigheten av motivasjon (både hos lærere og elever), man må oppleve å få oppgaver i riktig vanskegrad, altså oppgaver som står i stil med evner og forutsetninger.Elevforutsetningene, undervisningen, lærerforutsetningene, skolekulturen, læringsutbyttet, motivasjonen og hjemmekulturen nevnes som forhold som vil være med å påvirke mulighetene til å realisere en godt tilpasset opplæring.
Når det kommer til min egen erfaring med bruk av IKT som verktøy i tilpasset opplæring begrenser den seg stort sett til faget matematikk.
På bakgrunn av mine opplevelser fungerer IKT fint som en terping på bestemte temaer, for eksempel de fire regneartene. Min erfaring tilsier at elevene oppfatter dette som mer motiverende og spennende enn den tradisjonelle undervisningen. Så er det jo et viktig poeng at det i seg selv ikke er grunnen til å bruke IKT, men at elevene selvfølgelig har en faglig utvikling ved bruk av IKT. I de tilfellene jeg har sett, føler jeg at mange som ikke liker og ikke får til matte med tradisjonell undervisning viser ferdigheter og fremgang ved bruk av digitale hjelpemidler.
Jeg opplever at de elevene dette gjelder føler seg tryggere i bruk av data enn de føler seg i den læringssituasjonen de er vant til. En annen fordel som gjelder i disse tilfellene, er at man ved bruk av IKT og digitale hjelpemidler kan få en respons med en gang på det man har gjort i form av om det er rett eller galt. Dette oppleves som positivt for disse elevene, og er en situasjon de ikke opplever i vanlig undervisning. De fleste av disse føler seg så usikre på det de gjør at de ønsker en tilbakemelding/respons på det de har gjort før de jobber videre. En slik respons vil de få ved bruk av digitale læringsmidler.
Ulike spillvarianter med fokus på terping på for eksempel de fire regneartene er ofte laget som spillvarianter hvor elevene får en respons i form av en poengsum på det de har gjort. Dette oppleves som spennende, og gjør at mange har lyst til å prøve igjen. De ulike lærebøkene har også etter hvert gode nettsider med spennende og gode aktiviteter. Bruker man disse har man mulighetene til å hele tiden jobbe med samme tema og kapittel som resten av klassen, men man gjør digitale oppgaver, ofte med valg av vanskelighetsgrad, og hvor elevene får den responsen de ønsker etter hvert som de jobber.
Her kommer et par eksempler på sider som kan være aktuelle i denne sammenhengen:
http://www.matematikk.org/
Denne siden inneholder blant annet aktiviteten "regneregn" hvor elevene øver på hoderegning, og kan velge både vanskelighetsgrad og hva slags regnearter de ønsker å teste. Her finnes det mange ulike spillvarianter som gir elevene god trening i ulike matematiske temaer. Aktivitetene her gir deg ogsp veldig gode muligheter til å velge ulike vanskelighetsgrader og hvilke temaer man ønsker fokus på.
http://www.lokus123.no/?marketplaceId=123&languageId=1&siteNodeId=2077361
Dette er siden tilknyttet læreverket "Sirkel", som er det vi benytter i matematikk på 8. trinn. Vi har benyttet oss av disse sidene ved tilpasset opplæring i år og det har fungert veldig godt. Siden er delt inn i de samme kapitler som boka er og på denne måten er det enkelt å følge de samme temaene. Alle temaer er også nivådelt (startpunkt 1, 2 og 3) når det kommer til oppgaver, noe som også gjør det lettere å treffe med riktige oppgaver.
http://www.gruble.net/matte/
Også her finner du mange oppgaver som kan benyttes i tilpasset opplæring.
tirsdag 20. april 2010
Min erfaring med bruk av Wikspaces i undervisningen
Som lærer i engelsk fordypning på 8. trinn har jeg nå benyttet Wikispaces i undervisningen de siste ukene. Jeg har ikke benyttet meg av Wikispaces før jeg kom i kontakt med det via dette studiet og leksjonen "Sosial web 2". Jeg har selvfølgelig, som de fleste andre, brukt Wikipedia fra før og kjenner jo til koneptet, men synes det så veldig spennende ut å kunne lage sin egen wiki. Derfor prøvde jeg meg litt fram for å bli kjent med mulighetene før jeg selv tok det i bruk.
Da vi et par uker senere skulle i gang med temaet "Great Britian" i engelsk fordypning, bestemte jeg meg for at jeg skulle prøve ut dette i praksis, og vi lagde vår egen wiki hvor elevene skrev, og publiserte tekster om gitte temaer. Vi hadde noen timer hvor elevene fikk utdelt temaer de skulle finne informasjon og skrive om og andre timer hvor elevene selv fikk velge temaer som var relatert til "Great Briatin". Timene organiserte vi da slik at elevene jobbet individuelt med sin tekst og publiserte deretter denne på vår felles wiki. Videre byttet elevene temaer og de var da inne og leste over, rettet og la til informasjon de mente var relavent til den aktuelle teksten.
Underveis i arbeidet med dette temaet og når vi mot slutten av perioden skulle jobbe med et gruppearbeid med ulike temaer brukte vi denne wikien som vår base for å slå opp og finne informasjon om mange temaer knyttet til Storbritania.
Før vi begynte med selve jobbingen brukte vo noe tid i første time til en gjennomgang av wikien, hvordan den fungerer, og hvordan man publuiserer og endrer innlegg. Noen av elevene var litt usikre i starten, men etter at de hadde publisert sitt første innlegg gikk dette veldig greit. Det at wikien er såpass enkel å bruke er helt klart en fordel, og elevene opplevde dette som spennende så fort vi komme i gang med jobbingen.
Jeg opplever elevene helt klart som både interesserte og motiverte i forhold til å jobbe på en slik måte. Jeg fikk også kommentarer på at de opplever det som positivt at de sammen kan lage tekster knyttet til tema og dra nytte av hverandre på denne måten, ved å få en felles tekstbase hvor ikke alle behøver å skrive om samme tema. Det at de også har tilgang på en slik felles base både hjemme og på skolen ble også trukket frem som positivt.
Vår wiki ligger tilgjengelig kun for meg og elevene, så noen egen link dit er det lite vits i, men legger inn et par bilder her:
Når vi nå avsluttet dette temaet i går med elevenes muntlig fremføringer i grupper må jeg si meg fornøyd med perioden vi har vært i gjennom og som sagt så er tilbakemeldingen fra elevene gode i forhold til denne måten å jobbe på. Denne basen med tekster skal vi nå bruke opp igjen ved senere anledninger som oppslagsverk og også utvikle ytterligere neste skoleår.
Når alt dette er sagt, og etter at vi nå på dette studiet har vært i gjennom leksjonene om informasjonskompetanse, er det ingen tvil om at et fokus på å uttvikle denne hos elevene er viktig, og nærmest en forutsetning for å kunne bruke wiki på en effektiv måte i undervisningen. Gjennom slik jobbing over flere uker har det blitt enda tydeligere for meg at elevene har langt fram med tanke på å utvikle gode søkestrategier og være mer bevisste og kritiske i forhold til de kilder de finner.
Da vi et par uker senere skulle i gang med temaet "Great Britian" i engelsk fordypning, bestemte jeg meg for at jeg skulle prøve ut dette i praksis, og vi lagde vår egen wiki hvor elevene skrev, og publiserte tekster om gitte temaer. Vi hadde noen timer hvor elevene fikk utdelt temaer de skulle finne informasjon og skrive om og andre timer hvor elevene selv fikk velge temaer som var relatert til "Great Briatin". Timene organiserte vi da slik at elevene jobbet individuelt med sin tekst og publiserte deretter denne på vår felles wiki. Videre byttet elevene temaer og de var da inne og leste over, rettet og la til informasjon de mente var relavent til den aktuelle teksten.
Underveis i arbeidet med dette temaet og når vi mot slutten av perioden skulle jobbe med et gruppearbeid med ulike temaer brukte vi denne wikien som vår base for å slå opp og finne informasjon om mange temaer knyttet til Storbritania.
Før vi begynte med selve jobbingen brukte vo noe tid i første time til en gjennomgang av wikien, hvordan den fungerer, og hvordan man publuiserer og endrer innlegg. Noen av elevene var litt usikre i starten, men etter at de hadde publisert sitt første innlegg gikk dette veldig greit. Det at wikien er såpass enkel å bruke er helt klart en fordel, og elevene opplevde dette som spennende så fort vi komme i gang med jobbingen.
Jeg opplever elevene helt klart som både interesserte og motiverte i forhold til å jobbe på en slik måte. Jeg fikk også kommentarer på at de opplever det som positivt at de sammen kan lage tekster knyttet til tema og dra nytte av hverandre på denne måten, ved å få en felles tekstbase hvor ikke alle behøver å skrive om samme tema. Det at de også har tilgang på en slik felles base både hjemme og på skolen ble også trukket frem som positivt.
Vår wiki ligger tilgjengelig kun for meg og elevene, så noen egen link dit er det lite vits i, men legger inn et par bilder her:
Når vi nå avsluttet dette temaet i går med elevenes muntlig fremføringer i grupper må jeg si meg fornøyd med perioden vi har vært i gjennom og som sagt så er tilbakemeldingen fra elevene gode i forhold til denne måten å jobbe på. Denne basen med tekster skal vi nå bruke opp igjen ved senere anledninger som oppslagsverk og også utvikle ytterligere neste skoleår.
Når alt dette er sagt, og etter at vi nå på dette studiet har vært i gjennom leksjonene om informasjonskompetanse, er det ingen tvil om at et fokus på å uttvikle denne hos elevene er viktig, og nærmest en forutsetning for å kunne bruke wiki på en effektiv måte i undervisningen. Gjennom slik jobbing over flere uker har det blitt enda tydeligere for meg at elevene har langt fram med tanke på å utvikle gode søkestrategier og være mer bevisste og kritiske i forhold til de kilder de finner.
Google sites
I forbindelse med mappeoppgave 2 opprette vi på gruppe 3 en Google site. Dette er, på lik linje med mange av de andre verktøyene og applikasjonene vi har vært gjennom, et verktøy jeg tidligere ikke har benyttet, verken privat eller i jobbsammenheng. Men når jeg nå har vært med og opprettet og redigert et slikt nettsted ser jeg absolutt verdien av å ta i bruk dette sammen med elevene.
Nettstedet vi opprette i forbindelse med M2 finner du her.
Google sites er altså et alternativ til å lage et nettsted som er gratis, gjør det mulig å samarbeide og er forholdsvis enkelt å bruke (ligner mye på google dokumenter). Som sagt er dette et verktøy som er gratis, men det krever at du har en google-konto (samme som gmail, blogger o.l.). Når det gjelder bruk av google sites så ligner det i bruk mye på google-dokumenter, og selv om det kan være litt utfordrende helt i starten med organiseringen av nettstedet, så anser jeg det som forholdsvis enkelt i bruk - noe som også gjør det godt egnet for bruk av elevene ved samarbeidsoppgaver.
Med dette verktøyet kan du altså opprette et eget nettsetd og bestemme hvor mange som skal ha tilgang til akkurat ditt nettsted. Det betyr at dette egner seg godt til prosjekt- og gruppearbeid, hvor elevene sammen kan produsere tekster. Google sites gir også muligheten for at de som har tilgang til nettstedet kan diskutere og skrive meldinger til de andre med tilgang. På denne måten kan elevene snakke sammen om ideer/tanker og tilbakemeldinger på det som er gjort. En annen bruk av et slikt nettsted kan jo være at du som lærer oppretter nettstedet og bruker det til å legge ut fagstoff og info til elevene. En klasse kan på denne måten for eksempel ha sin egen nettside hvor de samler relevant innhold. og diskuterer aktuelle temaer.
Jeg har ennå ikke benyttet dette selv i undervisningssammenheng, men er allerede i gang med å tenke på hvilke måter jeg kan benytte dette neste skoleår.
Nettstedet vi opprette i forbindelse med M2 finner du her.
Google sites er altså et alternativ til å lage et nettsted som er gratis, gjør det mulig å samarbeide og er forholdsvis enkelt å bruke (ligner mye på google dokumenter). Som sagt er dette et verktøy som er gratis, men det krever at du har en google-konto (samme som gmail, blogger o.l.). Når det gjelder bruk av google sites så ligner det i bruk mye på google-dokumenter, og selv om det kan være litt utfordrende helt i starten med organiseringen av nettstedet, så anser jeg det som forholdsvis enkelt i bruk - noe som også gjør det godt egnet for bruk av elevene ved samarbeidsoppgaver.
Med dette verktøyet kan du altså opprette et eget nettsetd og bestemme hvor mange som skal ha tilgang til akkurat ditt nettsted. Det betyr at dette egner seg godt til prosjekt- og gruppearbeid, hvor elevene sammen kan produsere tekster. Google sites gir også muligheten for at de som har tilgang til nettstedet kan diskutere og skrive meldinger til de andre med tilgang. På denne måten kan elevene snakke sammen om ideer/tanker og tilbakemeldinger på det som er gjort. En annen bruk av et slikt nettsted kan jo være at du som lærer oppretter nettstedet og bruker det til å legge ut fagstoff og info til elevene. En klasse kan på denne måten for eksempel ha sin egen nettside hvor de samler relevant innhold. og diskuterer aktuelle temaer.
Jeg har ennå ikke benyttet dette selv i undervisningssammenheng, men er allerede i gang med å tenke på hvilke måter jeg kan benytte dette neste skoleår.
mandag 19. april 2010
Elevenes informasjonskompetanse
Min erfaring som lærer, først og fremst i ungdomsskolen, gjør at jeg kjenner meg igjen i forskningen som er gjort med tanke på informasjonskompetansen hos elevene. Jeg oppfatter elevene som særdeles ukritiske til det de finner ved søking på nettet og tar alt for “god fisk”. De kan søke etter bestemte temaer via google og min opplevelse er at de deretter tar første treff og bruker den informasjonen som de finner der. Jeg tror ikke elevene pr i dag har noe grunnlag for, eller i det hele tatt tenker noe på om det ene søkeresultatet er mer relevant og troverdig enn det andre. Jeg tror mange raskt drar den slutningen at dette stort sette skyldes at elevene gjør det raskest mulig og gjør dette for å spare tid. Men når det gjelder de elevene jeg omgås daglig tør jeg å påstå at dette er feil og en for lettvint løsning. Jeg føler meg rimelig overbevist om at de ikke har noe informasjonskompetanse som i det hele tatt gjør dem i stand til å gjøre en vurdering knyttet til kilder og relevansen til den informasjonen de finner.
Et annet inntrykk jeg sitter med knyttet til dette er at google er det eneste de bruker til å søke etter informasjon, igjen tror jeg dette i stor grad skyldes mangel på kunnskap om alternativer. De har blitt vant til (og fått lov til) å kun bruke google i alt for mange år, og denne vanen er nok vond å vende. Når det er sagt så skal jeg selv innrømme at jeg heller ikke har vært veldig bevist på dette i min lærerrolle, men har fått mange gode innspill gjennom leksjonene om informasjonskompetanse og ser virkelig behovet for å ta tak i dette! På dette området vet jeg mange lærere også har mye å hente….
På bakgrunn av dette er jeg ikke i tvil om at et fokus på dette i vårt møte med elevene vil være et særdeles viktig moment i årene som kommer. Vi har i dag en situasjon som er slik at hvem som helst i realiteten kan legge ut hva som helst på nettet, og skal vi klare å bruke internett til å søke etter informasjon i skolehverdagen må elevenes informasjonskompetanse bedres betraktelig.
Og det er ingen tvil om at både lærere og elever har mye å hente her....
Et annet inntrykk jeg sitter med knyttet til dette er at google er det eneste de bruker til å søke etter informasjon, igjen tror jeg dette i stor grad skyldes mangel på kunnskap om alternativer. De har blitt vant til (og fått lov til) å kun bruke google i alt for mange år, og denne vanen er nok vond å vende. Når det er sagt så skal jeg selv innrømme at jeg heller ikke har vært veldig bevist på dette i min lærerrolle, men har fått mange gode innspill gjennom leksjonene om informasjonskompetanse og ser virkelig behovet for å ta tak i dette! På dette området vet jeg mange lærere også har mye å hente….
På bakgrunn av dette er jeg ikke i tvil om at et fokus på dette i vårt møte med elevene vil være et særdeles viktig moment i årene som kommer. Vi har i dag en situasjon som er slik at hvem som helst i realiteten kan legge ut hva som helst på nettet, og skal vi klare å bruke internett til å søke etter informasjon i skolehverdagen må elevenes informasjonskompetanse bedres betraktelig.
Og det er ingen tvil om at både lærere og elever har mye å hente her....
søndag 14. mars 2010
Bruk hue!
For et par uker siden hadde skolen jeg jobber på besøk av Bruk hue, som altså er en skoleturné med fokus på digital mobbing, som er omtalt i forbindelse med dette studiet.
I forkant hadde vi en prat med elevene, og det var helt tydelig at de hadde et forhold til dette ved at mange av dem ga uttrykk for at de kjente eller visste om noen som hadde vært utsatt for digital mobbing. Men allikevel var det ingen tvil om at de fleste nok fikk seg en vekker av det de fikk se og høre....
Hele sekvensen som elevene var med på tok utgangspunkt i en video, som ble stoppet underveis og hvor det ble pratet og diskutert om hva som skjedde. Dete var en video som tok omhandlet publisering av bilder, og problemstillinger knyttet til dette. Elevene ble gjort oppmerskom på hvilke regler som gjelder og hvilke konskekvenser brudd på disse kan føre til. Det var ingen tvil om at mange av elevene nok kjente seg igjen i situasjonene som handlet om bilder som var tatt og deretter publisert på nett. Ingen tvil om at dette var en viktig bevisstgjøring i forhold til elevene.
Videre var det snakk om trusler og straff man kan få for dette. Det ble vist til eksempler som var ment som en spøk, men ble oppfattet på helt annet vis. Å komme i ettertid å sa at man "bare tulla" hjelper ikke alltid.
Når det ble snakk om å ha kontroll og oversikt over sine brukernavn og passord, ble det foretatt en håndsopprekning blant elevene med sprøsmål om hvor mange som hadde passordet til en annen elevs facebook/nettvy/msn o.l. Antallet her var skremmende høyt og uten at det ble foretatt noen opptelling vil jeg tro at ca. 80% visste passordet til en annen person. Jeg synes selv dette var et skremmende høyt antall, og det klare budskapet elevene fikk var viktigheten av å ha kontroll. Har du ikke kontroll på dine egne passord kan identitetstyveri fort forekomme!
Det ble igjen understreket for elevene viktigheten av å forstå mulige konsekvenser av det du gjør. I det du har publisert et bilde på internett har du ikke lenger kontroll over det, og hvem som helst kan gjøre hva som helst med det bildet videre. På samme måte har du ingen kontroll hvis du har gitt bort ditt eget passord.
Til slutt ble det også vist noen eksempler på skrekkscenarioer knyttet til mobbing ved personer som har tatt selvmord etter å ha opplevd digital mobbing.
"Konsekvensen av digital mobbing kan bli veldig stor på veldig kort tid!"
Etter å ha vært til stede på denne seansen så jeg klart og tydelig at dette er et opplegg som fenger elevene samtidig som de fikk seg noen vekkere i forhold til hva de selv gjør og opplever i sitt møte med internett. Det at uskyldige bilder av seg selv og sine venner kan misbrukes var nok et moment mange ikke engang hadde tenkt på.
Og jeg ser enda tydeligere at et fokus på personvern blir særdeles viktig i vårt møte med elevene - det er fortsatt mye og hente der....
Og hovedbudskapet er selvfølgelig: BRUK HUE!
I forkant hadde vi en prat med elevene, og det var helt tydelig at de hadde et forhold til dette ved at mange av dem ga uttrykk for at de kjente eller visste om noen som hadde vært utsatt for digital mobbing. Men allikevel var det ingen tvil om at de fleste nok fikk seg en vekker av det de fikk se og høre....
Hele sekvensen som elevene var med på tok utgangspunkt i en video, som ble stoppet underveis og hvor det ble pratet og diskutert om hva som skjedde. Dete var en video som tok omhandlet publisering av bilder, og problemstillinger knyttet til dette. Elevene ble gjort oppmerskom på hvilke regler som gjelder og hvilke konskekvenser brudd på disse kan føre til. Det var ingen tvil om at mange av elevene nok kjente seg igjen i situasjonene som handlet om bilder som var tatt og deretter publisert på nett. Ingen tvil om at dette var en viktig bevisstgjøring i forhold til elevene.
Videre var det snakk om trusler og straff man kan få for dette. Det ble vist til eksempler som var ment som en spøk, men ble oppfattet på helt annet vis. Å komme i ettertid å sa at man "bare tulla" hjelper ikke alltid.
Når det ble snakk om å ha kontroll og oversikt over sine brukernavn og passord, ble det foretatt en håndsopprekning blant elevene med sprøsmål om hvor mange som hadde passordet til en annen elevs facebook/nettvy/msn o.l. Antallet her var skremmende høyt og uten at det ble foretatt noen opptelling vil jeg tro at ca. 80% visste passordet til en annen person. Jeg synes selv dette var et skremmende høyt antall, og det klare budskapet elevene fikk var viktigheten av å ha kontroll. Har du ikke kontroll på dine egne passord kan identitetstyveri fort forekomme!
Det ble igjen understreket for elevene viktigheten av å forstå mulige konsekvenser av det du gjør. I det du har publisert et bilde på internett har du ikke lenger kontroll over det, og hvem som helst kan gjøre hva som helst med det bildet videre. På samme måte har du ingen kontroll hvis du har gitt bort ditt eget passord.
Til slutt ble det også vist noen eksempler på skrekkscenarioer knyttet til mobbing ved personer som har tatt selvmord etter å ha opplevd digital mobbing.
"Konsekvensen av digital mobbing kan bli veldig stor på veldig kort tid!"
Etter å ha vært til stede på denne seansen så jeg klart og tydelig at dette er et opplegg som fenger elevene samtidig som de fikk seg noen vekkere i forhold til hva de selv gjør og opplever i sitt møte med internett. Det at uskyldige bilder av seg selv og sine venner kan misbrukes var nok et moment mange ikke engang hadde tenkt på.
Og jeg ser enda tydeligere at et fokus på personvern blir særdeles viktig i vårt møte med elevene - det er fortsatt mye og hente der....
Og hovedbudskapet er selvfølgelig: BRUK HUE!
søndag 22. november 2009
En oppsummering...
Etter å ha vært igjennom leksjoner med fokus på samskriving, lyd, bilde og regneark, sitter jeg med et inntrykk av at mange med hell kan integrere mer av dette i læringsprosesser i dagens skole. Den største forskjellen her tror jeg kan gjøres ved at lærerne får innblikk i de ulike programmene. Mange lærere vet ikke hva slags muligheter som ligger der ute. Som tidligere nevnt er sannsynligvis interne kurs på den enkelte skole veien å gå for å få fram flere læringsprosesser med fokus på for eksempel lyd og bilde. Min påstand er at dette er verktøy som vil bli betydelig mer brukt så fort lærerne vet hva slags muligheter de har, og i tillegg er trygge på at de selv innehar de ferdighetene som trengs for å kunne benytte dette sammen med elevene. Er denne ferdigheten på plass er det bare fantasien som setter grenser for hva man kan bruke dette til. At man også innad på skolen kjører slike kurs for å bestemme hvilke programmer og temaer man ønsker å fokusere på tror jeg vil være positivt.
Mange av dagens elever er godt bevandret i den digitale verden, og vil sannsynligvis oppleve slike læringsprosesser som både utfordrende, spennende og motiverende. Et annet moment er at man som lærer hele tiden kan bruke elevene som hjelpere i mange sånne situasjoner. Spesielt med tanke på bilde, og sannsynligvis i forhold til lyd vil mange av elevene ha en erfaring med dette og kunne kjenne noen av programmene som brukes i redigering. Jeg har selv opplevd hvordan en del elever vokser på å kunne være med å hjelpe og forklare bruk av programmer som de har god kjennskap til. Det er ikke alltid at læreren er den i klasserommet med den største kompetanse på disse områdene…
En forutsetning for å kunne gjennomføre slike læringsprosesser er jo selvfølgelig tilgang på de aktuelle programmer som trengs. Når det gjelder bildredigering er jo Picnik et program som ligger tilgjengelig på nett, og ikke krever noen installasjon på PC for å bruke. Mange programmer fra flere av temaene her er jo gratisprogrammer som ligger på nett, og bare må lastes ned og installeres på den enkelte PC. Eksempler på dette er Picasa og Audacity. Når det gjelder tekst, og samskriving så er jo Google docs et godt alternativ, men som krever at alle deltagere som skal være med å skrive har en Google-konto.
Skal man jobbe med bilder er det i hvert fall ingen tvil om at hensyn, og de lover og regler som gjelder, først og fremst i forhold til personvern må tas opp. Dette er et område jeg tror mange av dagens elever er uvitende til. Det samme gjelder nok også opphavsrett i forhold til musikk hvis man skal jobbe med lyd.
Mange av dagens elever er godt bevandret i den digitale verden, og vil sannsynligvis oppleve slike læringsprosesser som både utfordrende, spennende og motiverende. Et annet moment er at man som lærer hele tiden kan bruke elevene som hjelpere i mange sånne situasjoner. Spesielt med tanke på bilde, og sannsynligvis i forhold til lyd vil mange av elevene ha en erfaring med dette og kunne kjenne noen av programmene som brukes i redigering. Jeg har selv opplevd hvordan en del elever vokser på å kunne være med å hjelpe og forklare bruk av programmer som de har god kjennskap til. Det er ikke alltid at læreren er den i klasserommet med den største kompetanse på disse områdene…
En forutsetning for å kunne gjennomføre slike læringsprosesser er jo selvfølgelig tilgang på de aktuelle programmer som trengs. Når det gjelder bildredigering er jo Picnik et program som ligger tilgjengelig på nett, og ikke krever noen installasjon på PC for å bruke. Mange programmer fra flere av temaene her er jo gratisprogrammer som ligger på nett, og bare må lastes ned og installeres på den enkelte PC. Eksempler på dette er Picasa og Audacity. Når det gjelder tekst, og samskriving så er jo Google docs et godt alternativ, men som krever at alle deltagere som skal være med å skrive har en Google-konto.
Skal man jobbe med bilder er det i hvert fall ingen tvil om at hensyn, og de lover og regler som gjelder, først og fremst i forhold til personvern må tas opp. Dette er et område jeg tror mange av dagens elever er uvitende til. Det samme gjelder nok også opphavsrett i forhold til musikk hvis man skal jobbe med lyd.
lørdag 21. november 2009
Audacity – et spennende og brukervennlig program
Når det gjelder leksjonen med lyd som tema, så er dette noe jeg personlig har lite erfaring med, men samtidig føler jeg at det var noe jeg fikk godt taket på i løpet av et par uker jobbing. Dette mener jeg i hovedsak skyldes to ting: et program, Audacity i dette tilfellet, som er brukervennlig og greit å komme i gang med – og ikke minst at de forklaringer og eksempler vi fikk i vår leksjon var veldig gode!
Jeg har ikke benyttet Audacity før, men har sett eksempler på det i bruk. Disse eksemplene har stort sett begrenset seg til innlesing av tekster. Men mulighetene er jo langt flere. På bakgrunn av den jobbingen som nå er gjort opplever jeg programmet som enkelt, brukervennlig og at det gir utrolig mange muligheter i forhold til redigering av lydklipp blant annet med tanke på musikk, bakgrunnslyd og lignende.
Vi har på skolen jeg jobber nå fått programmet Audacity tilgjengelig i den programpakken vi har liggende på våre personlige bærbare PC’er. I tillegg har også skolen gått til innkjøp av headsett så vi har et klassesett med slike, som gjør at alle i en klasse kan sitte med headsett og jobbe med dette programmet.
Fokus på lyd på en slik måte er jeg overbevist om at vi vil se mer og mer av i årene som kommer, og jeg føler meg trygg på at dette er opplegg som elevene vil like og oppleve som motiverende i læringsarbeidet.
For mange lærere tro jeg det er en utfordring å komme i gang med dette, og sette ”nye” ting som dette på dagsorden. Med tanke på de lærere som opplever dette som noe nytt, tror jeg i hvert fall det at man har programmet lett tilgjengelig og gratis på nett, og ikke minst det at det er såpass enkelt å bruke vil gjøre det noe lettere å dra i gang en slik læringsprosess. Jeg opplever Audacity som et såpass enkelt og greit program, at hvis man får en god innledning og forklaring (som jeg føler vi fikk i vår leksjon), så bør både lærere og elever klare å tilegne seg den kompetanse som kreves.
Men samtidig opplever jeg noe av utfordringen som at en del lærere med lite eller ingen kunnskap på dette området kanskje heller ikke ville satt seg ned på egenhånd for å tilegne seg den manglende kunnskapen. Kanskje interne kurs på den enkelte skole er veien å gå for å utbredelsen av slike læringsprosesser…!?
Jo bedre og tryggere lærerne føler seg på disse områdene, jo mer fokus tror jeg dette ville fått i undervisningen i dagens skole. Jeg tror at en av grunnene til at dette ikke er mer utbredt er at mange lærere faktisk ikke vet hva slag muligheter som ligger der – for de er mange!
Jeg har ikke benyttet Audacity før, men har sett eksempler på det i bruk. Disse eksemplene har stort sett begrenset seg til innlesing av tekster. Men mulighetene er jo langt flere. På bakgrunn av den jobbingen som nå er gjort opplever jeg programmet som enkelt, brukervennlig og at det gir utrolig mange muligheter i forhold til redigering av lydklipp blant annet med tanke på musikk, bakgrunnslyd og lignende.
Vi har på skolen jeg jobber nå fått programmet Audacity tilgjengelig i den programpakken vi har liggende på våre personlige bærbare PC’er. I tillegg har også skolen gått til innkjøp av headsett så vi har et klassesett med slike, som gjør at alle i en klasse kan sitte med headsett og jobbe med dette programmet.
Fokus på lyd på en slik måte er jeg overbevist om at vi vil se mer og mer av i årene som kommer, og jeg føler meg trygg på at dette er opplegg som elevene vil like og oppleve som motiverende i læringsarbeidet.
For mange lærere tro jeg det er en utfordring å komme i gang med dette, og sette ”nye” ting som dette på dagsorden. Med tanke på de lærere som opplever dette som noe nytt, tror jeg i hvert fall det at man har programmet lett tilgjengelig og gratis på nett, og ikke minst det at det er såpass enkelt å bruke vil gjøre det noe lettere å dra i gang en slik læringsprosess. Jeg opplever Audacity som et såpass enkelt og greit program, at hvis man får en god innledning og forklaring (som jeg føler vi fikk i vår leksjon), så bør både lærere og elever klare å tilegne seg den kompetanse som kreves.
Men samtidig opplever jeg noe av utfordringen som at en del lærere med lite eller ingen kunnskap på dette området kanskje heller ikke ville satt seg ned på egenhånd for å tilegne seg den manglende kunnskapen. Kanskje interne kurs på den enkelte skole er veien å gå for å utbredelsen av slike læringsprosesser…!?
Jo bedre og tryggere lærerne føler seg på disse områdene, jo mer fokus tror jeg dette ville fått i undervisningen i dagens skole. Jeg tror at en av grunnene til at dette ikke er mer utbredt er at mange lærere faktisk ikke vet hva slag muligheter som ligger der – for de er mange!
fredag 20. november 2009
Elevarbeid med bruk av bilder
For gjennomføring av opplegg med fokus på bilder stilles det ikke store krav til utstyr på den enkelte skole (forutsatt at man har PC’er å jobbe på), men skolen bør ha digitale kameraer tilgjengelig til elevene. Disse kameraene bør være forholdsvis nye, og best mulig (med tanke på antall megapiksler og lignende). Enkelte elever har nok selv kameraer, men skolen må sikre at alle har samme mulighet.
Når det videre gjelder redigering og jobbing med bildene man har tatt, finnes det gode programmer tilgjengelig på internett. Dette gjør at man på den enkelte skole ikke behøver å måtte installere programmer lokalt på hver enkelt PC. Et eksempel på et slikt program som er tilgjengelig er Picnik. Har man for eksempel Microsft Office installert på maskinene på skolen, har man jo også tilgang på Microsot Office Picture Manager. Dette er et program hvor man kan redigere bilder, men mulighetene er litt færre enn i for eksempel Picknick. En annen mulighet er selvfølgelig bruk av programmet Picasa, dette kan lastes ned gratis fra nettet og installeres på den enkelte PC.
Som under de andre temaene vi har vært i gjennom føler jeg at det kun er fantasien som setter grenser for hvordan man kan integrere dette i undervisningen i flere fag.
Men når det gjelder bruk av bilder i undervisning, og opplegg med fokus på dette føler jeg at det ofte er læreren selv som setter begrensninger for slik opplegg. Dette skyldes nok i størst grad at de selv føler at de ikke har den kompetansen som de føler at de trenger for å kunne gjennomføre et slikt opplegg på en god måte. På slike temaer er min erfaring at det i de aller fleste grupper av elever sitter noen med god kompetanse et slikt område som kan bistå læreren på en god måte.
Fokus på de lover og regler som gjelder, spesielt med tanke på opphavsrett og personvern vil være viktig her, og bør legges inn som en slags innledning til arbeidsprosessen.
Når det videre gjelder redigering og jobbing med bildene man har tatt, finnes det gode programmer tilgjengelig på internett. Dette gjør at man på den enkelte skole ikke behøver å måtte installere programmer lokalt på hver enkelt PC. Et eksempel på et slikt program som er tilgjengelig er Picnik. Har man for eksempel Microsft Office installert på maskinene på skolen, har man jo også tilgang på Microsot Office Picture Manager. Dette er et program hvor man kan redigere bilder, men mulighetene er litt færre enn i for eksempel Picknick. En annen mulighet er selvfølgelig bruk av programmet Picasa, dette kan lastes ned gratis fra nettet og installeres på den enkelte PC.
Som under de andre temaene vi har vært i gjennom føler jeg at det kun er fantasien som setter grenser for hvordan man kan integrere dette i undervisningen i flere fag.
Men når det gjelder bruk av bilder i undervisning, og opplegg med fokus på dette føler jeg at det ofte er læreren selv som setter begrensninger for slik opplegg. Dette skyldes nok i størst grad at de selv føler at de ikke har den kompetansen som de føler at de trenger for å kunne gjennomføre et slikt opplegg på en god måte. På slike temaer er min erfaring at det i de aller fleste grupper av elever sitter noen med god kompetanse et slikt område som kan bistå læreren på en god måte.
Fokus på de lover og regler som gjelder, spesielt med tanke på opphavsrett og personvern vil være viktig her, og bør legges inn som en slags innledning til arbeidsprosessen.
Hensyn ved bilder av elever
Når det gjelder dette med personvern og opphavsrett i forhold til bilder, så er dette noe vi på min skole har tatt tak i nå det siste året (først nå vi har tatt en ordentlig runde på det etter det jeg vet). Vi har hatt som mål å få opp en bedre hjemmeside hvor vi klarer å presentere de aktivitetene vi gjennomfører, blant annet ved bruk av bilder når vi har vært ute på forskjellige turer og opplegg, eller har gjennomført noe spesielt på skolen.
Siden vi i slike sammenhenger må ta hensyn til først og fremst personvern når elevene skal avbildes fra diverse aktiviteter, har vår skole sendt ut et brev til alle foreldre og foresatte hvor de skal levere inn igjen en svarslipp om de tillater at deres barn blir avbildet på skolens hjemmeside. På tilsvarende måte skal de også svare på, og gi samme type godkjenning i forhold til eventuelle videoer med deres barn.
Det at man tar slike hensyn med tanke på personvern er jo helt nødvendig i forhold til de lover som gjelder. Samtidig krever dette litt i forhold til at man enten til enhver tid må prøve å ha fokus på disse svarene og hvem man kan fotografere og ikke. Alternativet er selvfølgeligå legge inn litt mer tid i prosessen fra bildet blir tatt, til det blir publisert. Dette forutsetter jo at man må se over å forsikre seg om at ingen av bildene er i strid med disse godkjenningene.
Min erfaring på dette området at de aller fleste foreldre og foresatte godkjenner en slik forespørsel. Men så er det jo ofte noen få elever og foreldre/foresatte som reserverer seg mot dette. Er dette tilfelle vil man heller ikke kunne publisere tradisjonelle klassbebilder eller bilder ev en hel gruppe for eksempel på en friluftslivstur.
Siden vi i slike sammenhenger må ta hensyn til først og fremst personvern når elevene skal avbildes fra diverse aktiviteter, har vår skole sendt ut et brev til alle foreldre og foresatte hvor de skal levere inn igjen en svarslipp om de tillater at deres barn blir avbildet på skolens hjemmeside. På tilsvarende måte skal de også svare på, og gi samme type godkjenning i forhold til eventuelle videoer med deres barn.
Det at man tar slike hensyn med tanke på personvern er jo helt nødvendig i forhold til de lover som gjelder. Samtidig krever dette litt i forhold til at man enten til enhver tid må prøve å ha fokus på disse svarene og hvem man kan fotografere og ikke. Alternativet er selvfølgeligå legge inn litt mer tid i prosessen fra bildet blir tatt, til det blir publisert. Dette forutsetter jo at man må se over å forsikre seg om at ingen av bildene er i strid med disse godkjenningene.
Min erfaring på dette området at de aller fleste foreldre og foresatte godkjenner en slik forespørsel. Men så er det jo ofte noen få elever og foreldre/foresatte som reserverer seg mot dette. Er dette tilfelle vil man heller ikke kunne publisere tradisjonelle klassbebilder eller bilder ev en hel gruppe for eksempel på en friluftslivstur.
lørdag 14. november 2009
Excel – mer enn et matematikkprogram
Excel og andre regneark blir nok ofte, og av mange regnet som et program som i skolesammenheng brukes kun i matematikkundervisningen. Man ser på dette som et program som kan brukes til utregning og mange forbinder det nok mest med temaet statistikk. Men Excel er et utrolig spennende program som kan brukes til mye mer enn dette! Programmet har muligheter som gjør det mulig å bruke i alle fag, og i de aller fleste temaer. Lærer man seg bruk av formler i regneark, er det bare fantasien som setter en stopper for hva man kan lage. Mulighetene er mange!
Gode eksempler på slike opplegg er for eksempel øvingsoppgaver knyttet til bestemte temaer. Dette kan man jo lage i alle fag, men et konkret eksempel som jeg selv har benyttet er øvingsoppgaver i engelsk grammatikk. Her organiserer man regnearket slik at elevene svarer i bestemte celler i regnearket og får en umiddelbar respons på om de har svart riktig eller feil. Tilsvarende opplegg kan man selvfølgelig lage i alle fag. Elevene gir positive tilbakemeldinger på en slik måte å gjøre oppgaver på, og setter pris på den øyeblikkelige responsen de får. Slik aktivitet kan være nyttig både i timer hvor man arbeider med disse temaene, men også for eksempel som repetisjon eller forberedelser til prøver.
Det er altså ingen tvil om at regneark er et verktøy som kan brukes i lengt flere fag enn man har tradisjon for å gjøre, og sannsynligvis har programmet langt flere bruksområder enn de fleste lærere er klar over.
Noe av begrensing i utbredelsen av dette i andre fag enn matte ligger nok sannsynligvis i at mange lærer ikke kjenner programmet godt nok til å vite hvilke muligheter som ligger der. For eksempel kan det å arrangere interne kurs blant lærerne på en skole øke kompetansen i bruk av slike programmer, og sørge for at det blir tatt i bruk oftere. Jeg tror mange av dagens lærere ville blitt overrasket over hvilke muligheter man har ved å opparbeide seg en god kompetanse i bruk av programmet.
Men samtidig mener jeg et slikt regneark har en begrensing når det gjelder hva vi kan bruke det til i skolehverdagen. Et slikt opplegg som nevnt over med for eksempel grammatikkoppgaver kan gis som øvingsoppgaver, men har liten verdi som en ren prøve. Grunnen til dette er at et slikt regneark med umiddelbar respons gir elevene mulighet til å endre sitt svar til de selv ser at det de har oppgitt er riktig. På bakgrunn av dette mener jeg et slikt verktøy ikke kan brukes som gloseprøve eller som en ordinær prøve, men er ideelt til jobbing med oppgaver.
Gode eksempler på slike opplegg er for eksempel øvingsoppgaver knyttet til bestemte temaer. Dette kan man jo lage i alle fag, men et konkret eksempel som jeg selv har benyttet er øvingsoppgaver i engelsk grammatikk. Her organiserer man regnearket slik at elevene svarer i bestemte celler i regnearket og får en umiddelbar respons på om de har svart riktig eller feil. Tilsvarende opplegg kan man selvfølgelig lage i alle fag. Elevene gir positive tilbakemeldinger på en slik måte å gjøre oppgaver på, og setter pris på den øyeblikkelige responsen de får. Slik aktivitet kan være nyttig både i timer hvor man arbeider med disse temaene, men også for eksempel som repetisjon eller forberedelser til prøver.
Det er altså ingen tvil om at regneark er et verktøy som kan brukes i lengt flere fag enn man har tradisjon for å gjøre, og sannsynligvis har programmet langt flere bruksområder enn de fleste lærere er klar over.
Noe av begrensing i utbredelsen av dette i andre fag enn matte ligger nok sannsynligvis i at mange lærer ikke kjenner programmet godt nok til å vite hvilke muligheter som ligger der. For eksempel kan det å arrangere interne kurs blant lærerne på en skole øke kompetansen i bruk av slike programmer, og sørge for at det blir tatt i bruk oftere. Jeg tror mange av dagens lærere ville blitt overrasket over hvilke muligheter man har ved å opparbeide seg en god kompetanse i bruk av programmet.
Men samtidig mener jeg et slikt regneark har en begrensing når det gjelder hva vi kan bruke det til i skolehverdagen. Et slikt opplegg som nevnt over med for eksempel grammatikkoppgaver kan gis som øvingsoppgaver, men har liten verdi som en ren prøve. Grunnen til dette er at et slikt regneark med umiddelbar respons gir elevene mulighet til å endre sitt svar til de selv ser at det de har oppgitt er riktig. På bakgrunn av dette mener jeg et slikt verktøy ikke kan brukes som gloseprøve eller som en ordinær prøve, men er ideelt til jobbing med oppgaver.
torsdag 1. oktober 2009
Bruk av digitale læringsressurser i skolen
Når det er snakk om IKT og digitale læringsressurser i undervisningen kan det trekkes fram mange positive sider; først og fremst med tanke på at dagens elever er bevandret i den ”digitale verden” gjennom fritid og hobbyer. Et annet argument kan være at det samfunnet dagens elever møter når de går ut av skolen vil være sterkt preget av digitale medier, og dermed er det viktig med fokus på dette gjennom undervisningen. Det at bruk av digitale læringsressurser ofte fungerer som en ekstra motivasjonsfaktor for elevene anses også som positivt.
Men selv om elevene opplever denne type undervisning som både morsom, inspirerende og utfordrene så vil ikke bruken av digitale læringsressurser i seg selv føre til bedre læring, disse digitale hjelpemidlene må brukes riktig for at læringen skal kunne forbedres. Sagt på en annen måte er ikke IKT og digitale læringsressurser et mål i seg selv. Det finnes både gode og dårlige måter å bruke dette i undervisningen på, det er et viktig poeng at teknologien ikke overskygger pedagogikken.
For elevenes del handler nok slik undervisning først og fremst om å klare å bruke PC’en effektivt når man først har muligheten til det på skolen. PC’en må fungere som et effektivt hjelpemiddel for elevene, ikke som en distraksjon som frister til å drive med andre aktiviteter. Denne balansegangen mellom bruk av digitale læringsressurser som en motivasjonsfaktor og en ”fritime” for elevene hvor de ikke klarer å få fokus på den faglige biten av undervisningen, er et moment man må være oppmerksom på.
Samtidig som det finnes mange gode argumenter for mer slik undervisning, så finnes det nok også en del utfordringer rundt dette på de ulike skolene. Både antall PC’er tilgjengelig og at disse fungerer er jo momenter som må være på plass for å kunne gjennomføre dette. Rent praktiske ting som at datarommet er opptatt, nettet er nede kan jo også være med å påvirke. I tillegg til slike utfordringer, er det nok heller ikke å komme utenom at en ekstra utfordring for å øke utbredelsen av dette kan være den enkelte lærers vilje til å gjennomføre dette. Det gjelder både det og tørre og ville prøve seg på et slikt opplegg, og ikke minst at lærerne føler at de selv besitter den kompetansen som trengs for å bruke slike læringsressurser.
Men selv om elevene opplever denne type undervisning som både morsom, inspirerende og utfordrene så vil ikke bruken av digitale læringsressurser i seg selv føre til bedre læring, disse digitale hjelpemidlene må brukes riktig for at læringen skal kunne forbedres. Sagt på en annen måte er ikke IKT og digitale læringsressurser et mål i seg selv. Det finnes både gode og dårlige måter å bruke dette i undervisningen på, det er et viktig poeng at teknologien ikke overskygger pedagogikken.
For elevenes del handler nok slik undervisning først og fremst om å klare å bruke PC’en effektivt når man først har muligheten til det på skolen. PC’en må fungere som et effektivt hjelpemiddel for elevene, ikke som en distraksjon som frister til å drive med andre aktiviteter. Denne balansegangen mellom bruk av digitale læringsressurser som en motivasjonsfaktor og en ”fritime” for elevene hvor de ikke klarer å få fokus på den faglige biten av undervisningen, er et moment man må være oppmerksom på.
Samtidig som det finnes mange gode argumenter for mer slik undervisning, så finnes det nok også en del utfordringer rundt dette på de ulike skolene. Både antall PC’er tilgjengelig og at disse fungerer er jo momenter som må være på plass for å kunne gjennomføre dette. Rent praktiske ting som at datarommet er opptatt, nettet er nede kan jo også være med å påvirke. I tillegg til slike utfordringer, er det nok heller ikke å komme utenom at en ekstra utfordring for å øke utbredelsen av dette kan være den enkelte lærers vilje til å gjennomføre dette. Det gjelder både det og tørre og ville prøve seg på et slikt opplegg, og ikke minst at lærerne føler at de selv besitter den kompetansen som trengs for å bruke slike læringsressurser.
tirsdag 29. september 2009
Digitale tekster, plagiat og hvilke utfordringer skolen har i denne sammenhengen
Dette er en problemstilling jeg i utgangspunktet har lite erfaring med siden jeg ikke har undervist nok i fag hvor dette vil være aktuelt. Men på bakgrunn av samtaler med kolleger har jeg en forståelse for at dette med plagiat i høyeste grad er et reelt og økende problem i dagens skole.
Plagieringskontroll i for eksempel ”it’s learning” vil jo vise læreren hvor stor del av en tekst som er innlevert der som er plagiat. Det at elevene vet at læreren har denne muligheten vil nok være preventivt og begrense dette noe. Men samtidig ser jeg de poengene som trekkes frem i innlegget ”Plagiat eller kontroll?” og svarene på dette innlegget.* Det å jobbe bevisst med elevene i forhold til å skrive gode tekster, og ikke minst ha et forhold til god kildebruk vil være like viktig som at denne kontrollen utføres i ettertid.
Men som sagt, jeg har lite erfaring på akkurat dette området, men synes allikevel det er et spennende tema å se nærmere på, og venter spent på hva andre med mer erfaring tenker om denne saken.
_____________________________________________________
* http://infodesign.no/2007/03/legitimerer-teknisk-plagiatkontroll-en.htm?
Plagieringskontroll i for eksempel ”it’s learning” vil jo vise læreren hvor stor del av en tekst som er innlevert der som er plagiat. Det at elevene vet at læreren har denne muligheten vil nok være preventivt og begrense dette noe. Men samtidig ser jeg de poengene som trekkes frem i innlegget ”Plagiat eller kontroll?” og svarene på dette innlegget.* Det å jobbe bevisst med elevene i forhold til å skrive gode tekster, og ikke minst ha et forhold til god kildebruk vil være like viktig som at denne kontrollen utføres i ettertid.
Men som sagt, jeg har lite erfaring på akkurat dette området, men synes allikevel det er et spennende tema å se nærmere på, og venter spent på hva andre med mer erfaring tenker om denne saken.
_____________________________________________________
* http://infodesign.no/2007/03/legitimerer-teknisk-plagiatkontroll-en.htm?
Hva er risikooppførsel i forhold til datavirus?
Risikooppførsel i denne sammenhengen vil si oppførsel foran PC’en som øker sjansene for at akkurat din PC skal bli rammet av datavirus.
Den største synden man kan gjøre er jo helt klart og blåse i eller tro at man ikke trenger å ha et antivirusprogram installert. Det viktigste redskapet for å unngå virus er å installere et slikt program. Det finnes mange gode antivirusprogrammer, selv benytter jeg AVG som kan lastes gratis ned fra nettet. Men kun å installere dette, og tro at man er sikret fra virus for all fremtid er feil!
Den risikooppførselen jeg oftest har sett eksempler på er manglende oppdatering av det gjeldende antivirusprogrammet og operativsystemet. Mange nye virus baserer seg på å angripe ”hull” i tidligere versjoner, og en jevnlig oppdatering vil være helt nødvendig. De fleste antivirusprogrammer og operativsystemer oppdateres automatisk, men det er greit å ha kontroll på at dette skjer. Den fella mange går i her, er at man får spørsmål om oppdatering, men driver med noe annet eller har dårlig tid og velger å svare nei på det spørsmålet man får. Skal man være sikker på å unngå virus er det en god regel og alltid svare ja på spørsmål om oppdatering av antivirus og operativsystem, det krever i noen tilfeller litt tid (noen minutter), men å lagre det man holder på med å ta seg tid til en omstart av maskinen bør absolutt gjøres med tanke på konsekvensene. Har man et antivirusprogram som man betaler for gjelder det også er være oppmerksom i forhold til når lisensen utløper og ny lisens må kjøpes for at programmet skal fungere.
Videre er det slik at mange av dagens datavirus spres gjennom e-post, derfor bør man være helt bevisst på å ikke åpne e-post fra avsendere man ikke kjenner. Tilsvarende gjelder i forhold til vedlegg, får man en e-post fra noen man kjenner, men er usikker på vedlegget som følger med, så sørg for å være på den sikre siden. Selv om e-postens avsender er kjent for deg, kan det allikevel være et virus som har ”stjålet” denne adressen for å spre seg videre. Forhåndsvisning av e-post bør også skrus av da en slik forhåndsvisning i e-postprogrammet kan være nok til at et virus sprer seg. I de senere år har man også sett at de som lager virus blir mer og mer utspekulerte, og e-post som ofte gir uttrykk for å være sendt for å advare deg mot virus, ofte er et virus i seg selv. Vær nøye i forhold til avsender og vedlegg når det gjelder e-post!
Det gjelder også å være på vakt i forhold til hvilke sider man besøker når man surfer på internett. Mange tror nok at det kun er besøk på ”tvilsomme” sider som gir datavirus, men man ser oftere og oftere at virus kan dukke opp også etter besøk på det man anser som trygge sider. Skal man bruke sider/programmer med muligheter til nedlasting av musikk/filmer og lignende bør man være helt sikker på hva man gjør, her er det mange virus for eksempel forkledd som sanger/filmer.
Alt dette er momenter som er viktig for å unngå datavirus, og det å ha et antivirusprogram installert samtidig som man sørger for å oppdatere både dette og operativsystemet er en nødvendighet.
Den største synden man kan gjøre er jo helt klart og blåse i eller tro at man ikke trenger å ha et antivirusprogram installert. Det viktigste redskapet for å unngå virus er å installere et slikt program. Det finnes mange gode antivirusprogrammer, selv benytter jeg AVG som kan lastes gratis ned fra nettet. Men kun å installere dette, og tro at man er sikret fra virus for all fremtid er feil!
Den risikooppførselen jeg oftest har sett eksempler på er manglende oppdatering av det gjeldende antivirusprogrammet og operativsystemet. Mange nye virus baserer seg på å angripe ”hull” i tidligere versjoner, og en jevnlig oppdatering vil være helt nødvendig. De fleste antivirusprogrammer og operativsystemer oppdateres automatisk, men det er greit å ha kontroll på at dette skjer. Den fella mange går i her, er at man får spørsmål om oppdatering, men driver med noe annet eller har dårlig tid og velger å svare nei på det spørsmålet man får. Skal man være sikker på å unngå virus er det en god regel og alltid svare ja på spørsmål om oppdatering av antivirus og operativsystem, det krever i noen tilfeller litt tid (noen minutter), men å lagre det man holder på med å ta seg tid til en omstart av maskinen bør absolutt gjøres med tanke på konsekvensene. Har man et antivirusprogram som man betaler for gjelder det også er være oppmerksom i forhold til når lisensen utløper og ny lisens må kjøpes for at programmet skal fungere.
Videre er det slik at mange av dagens datavirus spres gjennom e-post, derfor bør man være helt bevisst på å ikke åpne e-post fra avsendere man ikke kjenner. Tilsvarende gjelder i forhold til vedlegg, får man en e-post fra noen man kjenner, men er usikker på vedlegget som følger med, så sørg for å være på den sikre siden. Selv om e-postens avsender er kjent for deg, kan det allikevel være et virus som har ”stjålet” denne adressen for å spre seg videre. Forhåndsvisning av e-post bør også skrus av da en slik forhåndsvisning i e-postprogrammet kan være nok til at et virus sprer seg. I de senere år har man også sett at de som lager virus blir mer og mer utspekulerte, og e-post som ofte gir uttrykk for å være sendt for å advare deg mot virus, ofte er et virus i seg selv. Vær nøye i forhold til avsender og vedlegg når det gjelder e-post!
Det gjelder også å være på vakt i forhold til hvilke sider man besøker når man surfer på internett. Mange tror nok at det kun er besøk på ”tvilsomme” sider som gir datavirus, men man ser oftere og oftere at virus kan dukke opp også etter besøk på det man anser som trygge sider. Skal man bruke sider/programmer med muligheter til nedlasting av musikk/filmer og lignende bør man være helt sikker på hva man gjør, her er det mange virus for eksempel forkledd som sanger/filmer.
Alt dette er momenter som er viktig for å unngå datavirus, og det å ha et antivirusprogram installert samtidig som man sørger for å oppdatere både dette og operativsystemet er en nødvendighet.
mandag 28. september 2009
Test
Da har jeg for første gang opprettet min egen blogg, og dete første innlegget blir en test på at dette fungerer! Mer kommer snart... :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
