Elevarbeid med bruk av bilder

For gjennomføring av opplegg med fokus på bilder stilles det ikke store krav til utstyr på den enkelte skole (forutsatt at man har PC’er å jobbe på), men skolen bør ha digitale kameraer tilgjengelig til elevene. Disse kameraene bør være forholdsvis nye, og best mulig (med tanke på antall megapiksler og lignende). Enkelte elever har nok selv kameraer, men skolen må sikre at alle har samme mulighet.

Når det videre gjelder redigering og jobbing med bildene man har tatt, finnes det gode programmer tilgjengelig på internett. Dette gjør at man på den enkelte skole ikke behøver å måtte installere programmer lokalt på hver enkelt PC. Et eksempel på et slikt program som er tilgjengelig er Picnik. Har man for eksempel Microsft Office installert på maskinene på skolen, har man jo også tilgang på Microsot Office Picture Manager. Dette er et program hvor man kan redigere bilder, men mulighetene er litt færre enn i for eksempel Picknick. En annen mulighet er selvfølgelig bruk av programmet Picasa, dette kan lastes ned gratis fra nettet og installeres på den enkelte PC.

Som under de andre temaene vi har vært i gjennom føler jeg at det kun er fantasien som setter grenser for hvordan man kan integrere dette i undervisningen i flere fag.

Men når det gjelder bruk av bilder i undervisning, og opplegg med fokus på dette føler jeg at det ofte er læreren selv som setter begrensninger for slik opplegg. Dette skyldes nok i størst grad at de selv føler at de ikke har den kompetansen som de føler at de trenger for å kunne gjennomføre et slikt opplegg på en god måte. På slike temaer er min erfaring at det i de aller fleste grupper av elever sitter noen med god kompetanse et slikt område som kan bistå læreren på en god måte.

Fokus på de lover og regler som gjelder, spesielt med tanke på opphavsrett og personvern vil være viktig her, og bør legges inn som en slags innledning til arbeidsprosessen.

Excel – mer enn et matematikkprogram

Excel og andre regneark blir nok ofte, og av mange regnet som et program som i skolesammenheng brukes kun i matematikkundervisningen. Man ser på dette som et program som kan brukes til utregning og mange forbinder det nok mest med temaet statistikk. Men Excel er et utrolig spennende program som kan brukes til mye mer enn dette! Programmet har muligheter som gjør det mulig å bruke i alle fag, og i de aller fleste temaer. Lærer man seg bruk av formler i regneark, er det bare fantasien som setter en stopper for hva man kan lage. Mulighetene er mange!

Gode eksempler på slike opplegg er for eksempel øvingsoppgaver knyttet til bestemte temaer. Dette kan man jo lage i alle fag, men et konkret eksempel som jeg selv har benyttet er øvingsoppgaver i engelsk grammatikk. Her organiserer man regnearket slik at elevene svarer i bestemte celler i regnearket og får en umiddelbar respons på om de har svart riktig eller feil. Tilsvarende opplegg kan man selvfølgelig lage i alle fag. Elevene gir positive tilbakemeldinger på en slik måte å gjøre oppgaver på, og setter pris på den øyeblikkelige responsen de får. Slik aktivitet kan være nyttig både i timer hvor man arbeider med disse temaene, men også for eksempel som repetisjon eller forberedelser til prøver.

Det er altså ingen tvil om at regneark er et verktøy som kan brukes i lengt flere fag enn man har tradisjon for å gjøre, og sannsynligvis har programmet langt flere bruksområder enn de fleste lærere er klar over.

Noe av begrensing i utbredelsen av dette i andre fag enn matte ligger nok sannsynligvis i at mange lærer ikke kjenner programmet godt nok til å vite hvilke muligheter som ligger der. For eksempel kan det å arrangere interne kurs blant lærerne på en skole øke kompetansen i bruk av slike programmer, og sørge for at det blir tatt i bruk oftere. Jeg tror mange av dagens lærere ville blitt overrasket over hvilke muligheter man har ved å opparbeide seg en god kompetanse i bruk av programmet.

Men samtidig mener jeg et slikt regneark har en begrensing når det gjelder hva vi kan bruke det til i skolehverdagen. Et slikt opplegg som nevnt over med for eksempel grammatikkoppgaver kan gis som øvingsoppgaver, men har liten verdi som en ren prøve. Grunnen til dette er at et slikt regneark med umiddelbar respons gir elevene mulighet til å endre sitt svar til de selv ser at det de har oppgitt er riktig. På bakgrunn av dette mener jeg et slikt verktøy ikke kan brukes som gloseprøve eller som en ordinær prøve, men er ideelt til jobbing med oppgaver.

Bruk av digitale læringsressurser i skolen

Når det er snakk om IKT og digitale læringsressurser i undervisningen kan det trekkes fram mange positive sider; først og fremst med tanke på at dagens elever er bevandret i den ”digitale verden” gjennom fritid og hobbyer. Et annet argument kan være at det samfunnet dagens elever møter når de går ut av skolen vil være sterkt preget av digitale medier, og dermed er det viktig med fokus på dette gjennom undervisningen. Det at bruk av digitale læringsressurser ofte fungerer som en ekstra motivasjonsfaktor for elevene anses også som positivt.

Men selv om elevene opplever denne type undervisning som både morsom, inspirerende og utfordrene så vil ikke bruken av digitale læringsressurser i seg selv føre til bedre læring, disse digitale hjelpemidlene må brukes riktig for at læringen skal kunne forbedres. Sagt på en annen måte er ikke IKT og digitale læringsressurser et mål i seg selv. Det finnes både gode og dårlige måter å bruke dette i undervisningen på, det er et viktig poeng at teknologien ikke overskygger pedagogikken.

For elevenes del handler nok slik undervisning først og fremst om å klare å bruke PC’en effektivt når man først har muligheten til det på skolen. PC’en må fungere som et effektivt hjelpemiddel for elevene, ikke som en distraksjon som frister til å drive med andre aktiviteter. Denne balansegangen mellom bruk av digitale læringsressurser som en motivasjonsfaktor og en ”fritime” for elevene hvor de ikke klarer å få fokus på den faglige biten av undervisningen, er et moment man må være oppmerksom på.

Samtidig som det finnes mange gode argumenter for mer slik undervisning, så finnes det nok også en del utfordringer rundt dette på de ulike skolene. Både antall PC’er tilgjengelig og at disse fungerer er jo momenter som må være på plass for å kunne gjennomføre dette. Rent praktiske ting som at datarommet er opptatt, nettet er nede kan jo også være med å påvirke. I tillegg til slike utfordringer, er det nok heller ikke å komme utenom at en ekstra utfordring for å øke utbredelsen av dette kan være den enkelte lærers vilje til å gjennomføre dette. Det gjelder både det og tørre og ville prøve seg på et slikt opplegg, og ikke minst at lærerne føler at de selv besitter den kompetansen som trengs for å bruke slike læringsressurser.

Digitale tekster, plagiat og hvilke utfordringer skolen har i denne sammenhengen

Dette er en problemstilling jeg i utgangspunktet har lite erfaring med siden jeg ikke har undervist nok i fag hvor dette vil være aktuelt. Men på bakgrunn av samtaler med kolleger har jeg en forståelse for at dette med plagiat i høyeste grad er et reelt og økende problem i dagens skole.

Plagieringskontroll i for eksempel ”it’s learning” vil jo vise læreren hvor stor del av en tekst som er innlevert der som er plagiat. Det at elevene vet at læreren har denne muligheten vil nok være preventivt og begrense dette noe. Men samtidig ser jeg de poengene som trekkes frem i innlegget ”Plagiat eller kontroll?” og svarene på dette innlegget.* Det å jobbe bevisst med elevene i forhold til å skrive gode tekster, og ikke minst ha et forhold til god kildebruk vil være like viktig som at denne kontrollen utføres i ettertid.

Men som sagt, jeg har lite erfaring på akkurat dette området, men synes allikevel det er et spennende tema å se nærmere på, og venter spent på hva andre med mer erfaring tenker om denne saken.
_____________________________________________________
* http://infodesign.no/2007/03/legitimerer-teknisk-plagiatkontroll-en.htm?